tirsdag 13. desember 2011

lørdag 10. desember 2011

Alternativ julegave: grønt gavekort


av Ellen
 
Soria Moria Stiftelsen har kåret Framtiden i våre henders grønne gavekort til årets beste alternative julegave. 
 

Framtiden i våre hender oppfordrer til å gi bort tjenester og opplevelser i stedet for harde og myke pakker. På gavekort.framtiden.no er det mulig å designe ditt eget grønne gavekort og fylle det med en tjeneste eller opplevelse.





onsdag 7. desember 2011

Snøgutter og julegaver




av Ellen


En liten nydelig liten ullvugge med dukke - denne finner du på epla.no :)

Juleverksted er ikke bare for ungene, damene fant frem mønster, nål og ull - og se som vi roter :)



Åhh, jeg var så fornøyd da jeg var ferdig med min aller første snøgutt! Så søt!! Men da jeg kikket over bordet sitter nabohuldra å jobber med sin 5!! Jøss hun er dreven!

Nydelig høstløv av ullfilt.

Høstløvet med liten åme :) Nydelig!

Vil du se mer av Thereses produkter? Disse og andre er til salg på Huldremoses side på Epla.

Ha en fin dag :)

søndag 4. desember 2011

Kjøttfri mandag - Bulgur

av Ellen

I går spiste vi ribbe - i dag er det klart for en kjapp kjøttfri mandagsmiddag :)


Her igjen er det som med couscousen - jeg bruker det jeg finner i kjøleskapet:


til 4 pers:

  • ca 300 g bulgur
  • olje til steking
  • 1 rød paprika
  • 1 grønn paprika
  • 1 squash
  • 1 hel brokkoli (bruk alltid stilken! Den er kjempegod :)
  • 1 boks kikerter
  • 3 - 4 tomater
  • hermetiserte hvitløksbåter
  • fetaost
  • oliven olje

Begynn med å hakke opp alt du ønsker å ha i retten.
Kok opp bulgur og vann som anvist på pakken.

Stek grønnsakene i oljen. Stek squashen lett før du begynner med paprikaen.
Så har du i brokkoli - og igjen: ikke overstek brokkolien - den er jo så gooood når det knaser!
Når dette er ferdig hiver jeg 1 ss oliven olje i panna sammen med bulguren. Bland godt.

Når retten er blandet hiver jeg oppi tomater jeg har hakket, hermetiserte hvitløksbåter og kikerter. Lar retten stå på svak varme under lokk i 1 - 2 min før jeg strørbiter av fetaost over retten.





Mandagene krever ofte noe som går fort. Og jeg vil anbefale gogreens bulgurmix. Bulguren kokes opp på noen minutter og krydderblandingen smaker kjempegodt!

Bulgur er kjappere og mer næringsrik enn feks ris. Den smaker litt likt på couscous men er mer næringsrik pga at kornet (durumshvete) er bevart. Og den er veldig veldig mektig... :)



God middag! :)


mandag 28. november 2011

Gaveinnpakning

av Ellen

Inspirert av Thereses innlegg om gaveinnpakning var jenta og jeg på Panduro og fant oss gråpapir, maling og sjabloner.


Røde og blå nisser :)


Papiret ble kjempeflott! 




mandag 31. oktober 2011

Kjøttfri mandag - Couscous

av Ellen

Det geniale med couscous er at du kan bruke det du har av rester i kjøleskapet, varme det i pannen med litt couscous og det blir snadder. En annen ting jeg liker er at det går fort! Her i huset har vi det travelt på mandagene for jenta i huset skal på svømming, og da er det godt med noe kjapt. Her er en av mine varianter:


Couscous med tsatsiki og hvitløksbaguetter.....
til 4 pers:

  • 250 g couscous (se det litt ann utfra hvor mye grønnsaker du bruker..)
  • 1 ss smør
  • olje til steking
  • 1/2 paprika
  • 4 - 5 sopp
  • 1/2 squash
  • 6 -7 asparges
  • brokkoli
  • 1 boks kikerter
  • et par tomater
  • hermetiserte hvitløksbåter
  • fetaost
  • oliven olje

Begynn med å hakke opp alt du ønsker å ha i retten.
 Lag couscous etter anvisningen på pakken, og sett den til side.

Så steker du grønnsakene i olje. Begynn med squashen, soppen og paprika. De trenger mest steking og smaker godt med noe god krydder på.
Så har du i brokkoli og aspargesen. Og når du deler brokkolien - husk å bruke alt! De kraftige stilkene på brokkolien er kjempegod rå eller stekt. Du må bare passe på å skjære vekk det harde rundt. Småstilkene går rett i gryta som de er. (Ikke overstek brokkolien - den er jo så gooood når det knaser!)
Når dette er ferdig hiver jeg 1 ss oliven olje i panna sammen med couscousen. Bland godt.

Når retten er blandet og couscousen har fått varmen i seg hiver jeg oppi tomater jeg har hakket, hermetiserte hvitløksbåter og kikerter. Lar retten stå på svak varme under lokk i 1 - 2 min før jeg strørbiter av fetaost over retten.... Mmmmm!


 Maten er klar på maks 20 min! Servér! Nyt! :)





tirsdag 25. oktober 2011

Tips til hjemmekompostering


av Ellen

Vi hiver ca 25% av maten vi kjøper (!!!). Ja, det er triste greier. Tenke seg at vi kunne spart både penger og miljø ved å planlegge innhandlingen vår - men det får bli et annet blogginnlegg...
Uansett hvor flinke vi er blir det litt matavfall som går i avfallsbingen: potetskrell, halvspiste skiver, epleskrotter osv...  Så hvorfor ikke lage jord av det istedet?


Utstyr:

I et tidligere innlegg "Kompostering!" skrev jeg litt om tilskudd og rabattordninger forskjellige kommuner har for hjemmekompostering. Gå inn der å se hvilke ordninger din kommune har. 

Du trenger en godkjent binge. Grønn hverdag har en liste på sine sider med anbefalte binger. 
Det er viktig at bingen har god isolasjonstykkelsen på veggene. Minst 50 mm Det må være heldekkende gnagersikker netting i bunnen av bingen og en god isolert bunnplate (min. 50 mm) med luftehull / -spalter. Bingen skal ha et isolert lokk (på min. 50 mm) med luftehull / -spalter. Bingen må også ha et tett ytterlag. Volum på kompostbinge bør ikke være mindre enn 70 liter.

Veiledning på hvordan bygge egen binge finner du her.

Du trenger rørepinne. Jeg har kjøpt meg en høygaffel som fungerer ypperlig. Det er viktig å riste litt på komposten i bingen, siden nedbryterne trenger luft.
Strø er viktig. Selv får jeg rabattkuponger på strø hos Bir, der henter jeg meg noen poser og betaler 50%. 
Jeg bruker også eggekartonger og aviser som jeg har revet i små biter. 






Kom igang.

Det er viktig at du setter bingen på en litt lun plass. Pass på at bingen har gode pustemuligheter under bingen. 
Husk alltid å lese bruksanvisning for din egen binge - de fleste binger har sine egne særtrekk.
De fleste andre binger krever at man legger et 10-20 cm. tykt lag med kvister i bunn. Det er viktig at det kommer luft kommer inn i bingen, og at det ikke blir tett av kompost. Over kvisten legger man et godt lag med strø - 3-5 cm. så kan man legge matavfall oppi.
Det kan ta noen uker før komposteringen kommer i gang. Det går senere hvis det er lite avfall i dunken, eller det er kaldt ute som nå. Du vet nedbryterne er igang når du merker litt varme i bingen. 


Her er bingen min nyvaska og fin. Jeg passer på å reingjøre risten og platen godt. Det er helt avgjørende at komposten min får luft.

Så legger jeg et godt lag med kvist i bingen. 



Dette er noen uker etter. Jeg har hatt mye fruktavfall oppi her nå, og da er det viktig med godt med strø. Når jeg åpner lokket kjenner jeg lite lukt og jeg kjenner en god varme. Perfekt! :)


Daglig drift av bingen:



Alt av matrester kan komposteres. Selv kaster jeg ikke fisk og kjøttrester i min. Jeg har hatt fluelarver i bingen en gang for en stund siden, og hadde litt styr for å få de vekk. Blir det middagsrester er det lett å plukke ut kjøtt/fiskerestene. 

Ellers er 1/3 av alt avfall middagsrester, grønnsaks skrell, gammelt brød og brukte kaffefilter. Om alle hadde kompostert hadde vi spart avfallsbilene for 1/3 av lasten! 

Jeg har et lite spann med lokk som står under vasken sammen med de andre resirkuleringsspannene og restavfallet. Så går jeg i bingen med avfallet et par ganger i uken for å holde en gjevn temperatur. 

1/4 strø på avfallet er en god regel. Men se avfallet litt ann så du holder en fin fuktighet. 

Ta med litt kjøkkenpapir når du går med avfallet. Er det skittent rundt kanten på bingen eller flueegg så tørk det vekk og kast papiret i bingen.

Nå nærmer det seg vinter og da er det noen tips til den daglige driften. Gå gjerne ut med avfallet litt oftere. Merker du en dårlig varme i bingen kan du legge noen flasker med varm vann i avfallet. Et annet godt tips jeg har fått er å helle oppi litt kokende sukkervann - et par kopper. Rør varmen inn i avfallet så kommer det seg. 

Hemmeligheten er en fin temperatur og akkurat passe fuktighet.


Tømming av bingen!

Det vanligste er å tømme kompostbingen når den er full. Jeg legger det øverste laget som ikke er ferdig kompostert legges til side. Resten hiver jeg i trillebåren. Kvistene nederst kaster jeg i hagekomposten og så spyler jeg bingen min godt. Luftehullene i bunnen av bingen spyles ekstra nøye. 
Når bingen er ferdig rengjort, legger jeg tilbake det øverste laget som ikke var ferdig

Noe av komposten i trillebåren graver jeg ned i bedene mine. Jorda kan fint blandes i jorda som gjødsel. Resten legger jeg under verandaen med et gammelt teppe over til ettermodning. Nå er det makkens tur å jobbe med kompostjorden.

Jeg gjør dette litt tidlig på høsten. Da har er jorden under verandaen ferdig til våren og jeg kan bruke jorda til det meste. Selve tømmeprosessen tar meg ca 20 min og så er det 1 gang i året... Bland jorda ut med hagejord, 50-50. Kompostjorda er veldig næringsrik.

Ettermodningen har ført til at mikroorganismene som forsvant under
varmebehandlingen i bingen kommer på plass igjen. 




  • Et tips er å tømme bingen etter en lengre ferie, for eksempel etter sommerferien. Da er komposteringen kommet så lagt at du kan tømme hele bingen, uten å ta av det øverste laget.
 
 
  • For å sjekke om komposten er moden, kan du bruke karseprøven: Legg kompost i en skål, vann godt og så karsefrø. La skålen stå i romtemperatur  tildekket med plast.Plasten fjernes når karsen spirer.  Dersom karsen ikke står som et grønt teppe etter 5 dager, er komposten fortsatt umoden.


Noen vanlige spørsmål:
 
Det lukter vondt fra komposten! 
  • Det er for vått og du må bruke mer strø. Bland tørt strø inn i hele komposten.

Noen ganger er det sopp og mugg på komposte?
  • Komposten er for tørr. Ha litt fuktighet i bingen - gjerne litt vann.

Det er fluer rundt og i bingen?
  • Har du husket å dekke til kjøtt og fisk med strø? Ta knekken på larver med varmt vann, og hell på ekstra strø for å unngå at det blir for vått. Selv unngår jeg både fisk og kjøtt i min binge...
  • Jeg har innimellom fruktfluer i bingen. Pass på at det er god tempratur i bingen, gå oftere ned med matrestene.

Jeg får ikke opp varmen i bingen! 
  • Gi bingen noe med mye næring. Gressklipp feks. Jeg bruker å hive oppi litt sukker evt sukkervann.
  • Gi bingen matrester ofte.
  • Juks litt! Hell varmt vann i store brusflasker og stikk ned i komposten. 

Lykke til!




Ønsker du å vite mer om hjemmekompostering?
Sjekk ut boken Ren jord - en håndbok av Grønn hverdag.
Boken kan bestilles her.







lørdag 22. oktober 2011

Kjøttfri lørdagskos - vegetarpai med spinat

av Ellen
 
Hvorfor ikke bytte ut tacoen en lørdag med en lekker pai med brød og salat til?


Vi begynner med brødet - som er Brød med kikerter.

  • 20 g gjær (evt 1 pose tørrgjær)
  • 2 1/2 dl varmt vann
  • 1 ss sukker
  • ca 450 g mel til finbakst
  • 1 ss salt
  • ca 200 g kikerter (skyllet og most)
  • 1 ts korianderfrø
  • grovt salt

Rør gjæren ut i det varme vannet, tilsett sukker og salt. La bollen stå i noen minutter.
Ha halvparten av melet i en stor bakebolle og hell vannet over. Bland det hele godt sammen.
Mos kikertene godt og ha dem i deigen sammen med korianderfrøene. Så heller du i resten av melet og knar det hele godt sammen.
La deigen heve, under plast, på et lunt sted i ca 1 time.

Her er brødene mine klare for ovnen.
Sett ovnen på 230 grader.
klem deigen forsiktig sammen og del den i 5 - 6 like store deler.
Bruk kjevle eller hendene og klapp brødene ut.

Strø litt grovt salt over brødene og klapp de forsiktig "fast" i brødene.

Brødene skal ikke etterheve.

Stek brødene på nederste rille i 230 grader i ca 10 min.
Ta brødene ut når de er gyldne og luftige.
Avkjøl på rist.







Pai med spinat


Paideigen:

  • 3 dl hvetemel
  • 100 g smør
  • 3 ss vann
Del smør i små biter og hell melet over. Bruk food processor eller hendene til å smuldre dette sammen. Ha oppi vann og jobb dette raskt sammen. Pakk deigen inn i plast og legg i kjøleskapet i ca 30 min.



Fyll:
  • 1 pose spinat
  • 6 -7 ferske sopp
  • 1 rød paprika
  • en god bunt brokkoli
  • hvitløk (etter smak)
  • soltørkede tomater
  • 3 egg
  • 3 dl melk/matfløte
  • salt og pepper (etter smak)
  • 2-3 dl revet ost
Kjevl eller trykk ut deigen. Kle bunn og kanter på paiformen (min er 26 cm i diameter). Prikk med en gaffel i bunnen. Forsteik bunnen i ca 10 min ved 225 grader på nederste rille.

Spinaten skylles godt i rennende vann. Så hiver jeg det i en stekepanne sammen med ca 1 dl vann og en ss smør. Stek/damp spinaten til den har "falt sammen". 
Jeg legger spinaten tilbake i dørslaget så den får renne av seg.
Så steker og krydrer jeg soppen.

Jeg legger grønnsakene i lag på lag i paiformen. Først sopp og paprika, så danderes spinaten over. Deretter en godt lag med brokolli. Masse brokkoli! :) Så legger jeg på ost.

Visp egg og melk lett sammen. Så tilsetter du hvitløk og krydder etter smak. Hell dette over grønnsakene.
Så strør du på osten - vips ferdig!
Stek paien ved 200 grader i ca 30 min.

La paien hvile 5 -10 min før servering.

Serveres rykende varm med brød og en frisk salat.

Ha en fin lørdag og god appetitt!


lørdag 15. oktober 2011

Epler - epler - epler!

av Ellen


Deilige deilige langhelg! Ungene og jeg har jobbet litt med epler disse dagene - her er noen av våre oppskrifter :)

Eplemos:

  • 1 kg epler (ferdig skrellet)
  • 1 1/2 dl vann
  • 200 gr sukker

Skrell eplene og del dem i båter. Legg båtene i en kjele og kok dem opp sammen med vannet. La eplene småkoke til de er helt møre.
Ta kjelen av varmen og mos eplene med stavmikser eller en food prosessor.


Så setter du kjelen på platen igjen og heller i sukkeret. Om du ønsker noen eplebiter i mosen kan du kutte 3 - 4 epler i små terninger og helle oppi sammen med sukkeret.
Så lar du mosen koke i 5 - 10 minutter til.


Når du fyller mosen på glass er det viktig å huske at glass og lokk må være kokte og varme. Hell mosen helt opp i glasset, dunk mest mulig luft ut og skru lokket godt på. Da forhindrer du at mosen blir dårlig.
Mosen kan også fryses.

Eplemosen er kjempegod som dessert, som fyll i kaker og på skiven.
Trenger jeg å nevne at dette er en fin julegave til de som har alt? Et glass eplemos med en fin hjemmelaga etikett gjør seg til julefrokostbordet :)



Kjapp og enkel eplekake:

  • 125 g smør
  • 125 g sukker
  • 125 g hvetemel
  • 2-3 egg
  • 1-2 ts bakepulver
  • 4-5 epler
  • 2 ss sukker og 1ts kanel

Sett stekeovnen på 200 gr

Smør, sukker, mel og bakepulver smuldres godt sammen. Pisk eggene lett og rør dem godt inn i melblandingen.
Smør en kakeform (24 cm diameter) og ha bakepapir i bunn.
Bruk slikkepott å ha deigen i formen. Glatt deigen litt ut og legg på eplene.

Vi liker myyye epler på vår kake - men du bestemmer selv :)
Fortvil ikke! Oppskriften er rett! Men når du har røra i formen ser det så tynt å lite ut...
Strø sukker og kanel over eplene og så inn i ovnen.

Kaken stekes på nederste rille i ca 30 min.

Jepp! Denne er så enkel at en 9 åring kunne laget den - hei vent! Det ER en 9 åring som har bakt den!! Bra jobba Oda! Kaken kan serveres varm med is og krem - eller du kan gjøre som oss: spise den varm uten noe med en gang, he he.



Eplete!


Mens Oda jobber med kake og mosen står å plutrer, står minstemann og jeg å kutter skallet som blir igjen i små biter.
Vi legger dette godt utover på stekebrett med bakepapir. Litt kanel på bitene og inn i ovnen.
Ovnen står på 70 gr og varmluft. 
Dette var et forsøk så jeg lot det stå i ovnen i ca 8 timer.


Teen vår ble kjempegod! Og så har små hender laget fine poser til meg :)
Prøv deg litt frem med kanelen. Jeg liker smaken godt og hadde mye på.

En god håndfull epler oppi kokende vann, ta trekke i 10 min og mmmmmmm, herlig!



Restene som blir igjen blir deilig jord til neste år:
Sjekk komposten min! Helt perfekt! Jeg åpner lokket og kjenner ikke noe lukt. Passe tørt - passe temperatur. Dette blir glimrende jord.



Har du noen epler igjen og vil gjøre noe annet kan du jo lage litt pynt? Samme fremgansmåte som teen:


Lykke til :)

Kompostering!

av Ellen

Kanskje du husker mitt innlegg om Støtte til tøybleier? Der viste jeg en oversikt over hvilke kommuner som gir støtte dersom dere velger tøybleier til barnet. Viste du at det samme gjelder kompostbinger?

Vi hiver ca 25% av maten vi kjøper (!!!). Ja, det er triste greier. Tenke seg at vi kunne spart både penger og miljø ved å planlegge innhandlingen vår - men det får bli et annet blogginnlegg...
Uansett hvor flinke vi er blir det litt matavfall som går i avfallsbingen: potetskrell, halvspiste skiver, epleskrotter osv...  Så hvorfor ikke lage jord av det istedet?




Dette er min kompostbinge. Jeg har valgt en liten binge for vi kaster minimalt med mat. Nedbrytere (eller mikroorganismer) er det som kan lage jord av en epleskrott og annet matavfall. De lever i all jord rundt oss og trenger luft, fuktighet, organisk avfall og litt varme for å ha det bra. Kompostering handler om å lage det best mulig for dem. Er du en liten familie eller kaster lite mat er det lurt å ha en liten binge.

I min kommune er det gode ordninger for oss med binge.
Fra Bir sine sider:
Ved å kompostere kan du oppnå følgende rabatter på renovasjonsprisen i Bergen kommune:
10 % rabatt ved ukentlig henting av restavfall
25 % rabatt ved 14.dagers henting av restavfall
35 % rabatt ved 14.dagers henting av restavfall og deling av restavfallsbeholder med naboen.

Abonnenter som går over til tømmeregistrering av restavfall vil ikke kunne velge en av rabattordningene ovenfor. Renovasjonsgebyret kan imidlertid påvirkes ved at spannet settes sjeldnere ut til tømming. Alle abonnenter som dette gjelder for blir varslet skriftlig om overgang til tømmeregistrering. Dere vil forsatt kunne få et tilskudd på inntil 1000 kr. til innkjøp av kompostbinge og rabattkuponger på kjøp av kompoststrø."

Sjekk ut ordninger i din kommune og se om det ikke er mulighet for tilskudd og rabattløsninger om du tar ansvar for en stor del av ditt egent avfall.
Sjekk ut  LOOP  sine sider og søk på din kommune.

Vi skal komme tilbake med gode tips til god kompost  :)

torsdag 7. juli 2011

Reparere, Preparere, Justere, Maltraktere...

Av Therese

Dette er innlegget som ville fått min bestemor til å snu seg i graven. Det skal nemlig handle om å reparere klær istedenfor å kaste dem.
"HVA? KASTE klær?!?"
Det er ikke lenge siden det var helt uhørt, ikke engang en problemstilling. Men faktum er i dag at folk: ikke har tid/gidder, det er så billig å kjøpe klær at det er ikke bryet verdt, unger vokser så fort ut av klærne allikevel ("Er den ikke egentlig i ferd med å bli for liten? Jeg kaster den. Jeg tror uansett det holder på å komme et nytt hull på kneet også."). Og - hold deg fast, bestemor: folk vet ikke hvordan man gjør.

Jeg har selv falt for alle argumenter (bortsett fra det siste, kanskje). Argumenter blir jo spesielt overbevisende når de kommer fra en selv, ikke sant? Jeg er særlig svak for billig-argumentet.
For å ta ett punkt om gangen:

Jeg har ikke tid: Det tar mindre tid å lappe et hull enn å dra ut for å kjøpe nytt plagg.
Klær er så billig uansett: Ja, hvorfor det mon tro? Hvem betaler prisen? Arbeidere i fattige land og miljøet scorer nok høyest her, men dette fortjener strengt tatt et eget innlegg. Men én ting må påpekes her: At noe er billig, betyr ikke at den finnes 'litt mindre' enn dyre ting. Den er der. Den er produsert. Man kan få en strømpebukse til 29,- kr, og man kan få en til 329,-. Det har ikke kostet mer, hverken energi-, helse- og miljømessig, å produsere den dyre enn den billige. Noen ganger er det faktisk tvert om. Det er altså ingen grunn til å ha mindre dårlig samvittighet over forbruket fordi man finner billige ting. Tingen er allerede laget og ligger der, et eller annet sted i den store ting-kjeden
Unger vokser så fort ut av klærne allikevel: Arve. Legge opp. Legge ned. Klippe av, forlenge. Se lenger nede i innlegget.
Jeg vet ikke hvordan: Her kommer vi inn. Og mødre, tanter og bestemødre. Og You Tube (det fins en video for alt). Og diverse bøker om stopping og fiksing og sying og ju neim itt.

På Nøstebarn sin blogg finner du bilder og forklaring på hvordan man stopper sokker, samt tips til lapping av klær. Boken Brukt på nytt av Kathrine Gregersen tar også grundig for seg ulike lappe- og stoppemetoder, med gode bilder til.
Men det behøver altså ikke være vanskelig. Så lenge det ikke er klumpete, går det meste bra - det er de færreste som inspiserer undersiden av sokkene dine.

Et hull på oversiden av stortåen på en strømpebukse. Vanlig sytråd og kastesting gjør susen.


Hvem kjenner vel ikke igjen dette?


Og hvor kult er vel ikke dette? :) 
Bomullsstrømpebukser rakner ikke om du klipper foten rett av. Du behøver ikke sy opp noen kant nederst. Ungen har plagget i ett år til. En annen fordel: tights trenger sjeldnere vask enn strømpebukser (du vet, sure tær og sko og sånt).


Sokkene mine i ubehandlet og plantefarget garn holdt ikke lenge. Lærdom: forsterk sålen. Uhellet lot seg heldigvis bøte på, bokstavelig talt. Istedenfor å stoppe, valgte jeg å hekle en lapp og sy den over hullet på hælen. En stund etter kom det hull på tåballen, og jeg heklet en lapp til. Da det gikk hull under den andre sokken, valgte jeg å hekle en hel såle isteden. Deilig og mykt å gå på. Det hadde kanskje vært bedre å strikke et nytt par, men disse sokkene kommer jeg til å lappe på til det ikke går lenger, fordi de var det første sokkeparet jeg strikket, venninnen min har farget garnet, og fordi de er ultrakule :) Man skal ikke kimse av affeksjonsverdi!


Andre barneklassikere:
Bukser som er blitt for korte men ellers passer: klipp av til shorts, eller forleng nederst med en dekorativ stoffremse. 
Trøyer som har fått for korte ermer: klipp av til singlet eller t-skjorte. 
Kjoler som er for små: klipp av skjørtdelen, sett strikk i og du har et skjørt. 
Er jeg i det kreative hjørnet, syr jeg sammen skjørtet fra en kjole og bolen på en trøye og får en helt 'ny', kortermet kjole. 
Hull på knær og albuer: sett lapp på!
Flekker: hekle en blomst og sy på, eller stryk/sy et annet dekorativt merke/lapp på.

Kom gjerne med dine egne tips til hvordan forlenge klærnes levetid!

onsdag 29. juni 2011

Unfair trade?

av Ellen


Det er mye tullete greier som irriterer meg til tider. Unødvendige greier vi gjør av uvisse grunner, som jeg kan gruble på og finne irriterende. (Ja, jeg vet - det er ikke min vakreste side...) En sånn greie er at hver gang jeg skal kjøpe min morgenkaffe på 7 - eleven må jeg trykke meg rundt og rundt for å komme til den kaffen som kalles FAIR TRADE. 

Selvsagt velger jeg Fair Trade kaffen! Den er dyrere og mer knotete å få ut av maskinen, men jeg føler meg bedre. Men hva er Fair Trade? 

"Fairtrade er navnet på den internasjonale merkeordningen for rettferdig handel mellom fattige produsenter i Sør og markedsaktører i Nord. Det finnes Fairtrade-organisasjoner i 21 land, de fleste i Europa, i tillegg til USA, Canada, New Zealand, Australia, Japan og Mexico. I Norge administreresmerkeordningenav den ideelle stiftelsenFairtrade Max Havelaar Norge.

Fairtrade Max Havelaar Norge ble stiftet i 1997, som et samarbeidsprosjekt mellom 12 organisasjoner. Dette var Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, Handel og Kontor, Norges Bondelag, Redd Barna, Kirkerådet, WWF, Norsk Folkehjelp, Frikirkens Globale Informasjon, Alternativ Handel og Norsk Næring- og Nytelsesarbeiderforbund (NNN).

Organisasjonen som utfører sertifisering og kontroll etter Fairtrade-standardene heter FLO-CERT.

Fairtrade er en internasjonal merkeordning for rettferdig råvarehandel mellom bønder og plantasjer i utviklingsland og importører i Nord. Når du ser Fairtrade-merket på et produkt, betyr det at en uavhengig tredjepart har kontrollert at det er betalt en rettferdig råvarebetaling og at det jobbes for at produsentenes arbeidsforhold blir stadig bedre. Hver gang du kjøper et produkt med Fairtrade-merket på, bidrar du til bedre leve- og arbeidsforhold for bønder og plantasjearbeidere i Sør." 

Joda, jeg har lest gjennom mye av informasjonen som ligger på Fairtrade Max Havelaar Norge sine sider, og jeg liker det! Jeg liker at jeg kan få hjelp i en jungel av valg og produkter. Vi får jevnlig påminnelser fra media om hvordan tilstanden er i landene produktene kommer fra. Du husker vel  barna i elfenbenskysten?





Artikkelen om sandblåste bukser?


Ja, bare for å nevne noen få av dem...

Det er noe herlig naivt som skjer når vi forbrukere skal handle. Men sånn er det jo, vi kan ikke drive å gruble over hver eneste ting i handlevogna...eller?
Det finnes enkelte varer som er Fair Trade merket. Og disse varene finner du ikke i alle butikker! Så hva skal jeg som forbruker gjøre? Må det være så vanskelig???

Det jeg vil vite er: hvem er skurkene?
Hva med et merkesystem som var litt mere ærlig?
Hva med noe som dette?





mandag 20. juni 2011

Kjøttfri mandag - tortellini med spinat

av Ellen


4 - 6 personer

500 g fersk tortellini med spinat
100 g asparges
bukett brokkoli
1 squash
100 g sukkererter
2 fedd hvitløk
stekesmør/olje
1 ss hakket basilikum
3 dl fløte
50 g revet parmesan
salt og pepper etter smak

Hakk grønnsaker og kok opp pastaen etter anvisning på pakke.

Varm oljen i en stekepanne og stek grønnsakene. Tilsett de hakkede urtene, hvitløken og fløten. Stek alt i ca 2 min og rør inn revet parmesan. Smak til med salt og pepper.

Hell sausen med grønnsakene over den nykokte pastaen og server.

Ha gjerne litt revet parmesan på retten når den er klar til servering.

Kjøttfri middag på 15 min! Nyt :)

mandag 13. juni 2011

Inn i hampen for en plante!

Av Therese


Følgende artikkel er en kronikk jeg skrev til Bergens Tidende i 2001, om en av verdens største nyttevekster; Cannabis Sativa. Hamp og økologisk mat var en gang i tiden mine hjertebarn. Kjekt å se at kronikken fortsatt brukes som kilde i mange sammenhenger (bl.a. på Wikipedia og Unge Venstre sine nettsider), selv om den strengt tatt burde vært oppdatert, særlig i forhold til hvor man får kjøpt hva. Det er en glede å se at verden har gått fremover på de 10 årene som er gått siden da. Både Helsedepartementet, tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen og Venstre har gått i bresjen for å oppheve forbudet mot industriell hamp. I tillegg jobber en gruppe norske bønder aktivt for saken. Antageligvis ligger legaliseringen like rundt hjørnet - vi håper iallefall det, for myndighetenes motargumenter er preget av sørgelig uvitenhet og begynner å bli rett ut pinlig. Norge er nå det ENESTE landet i Europa som forbyr bøndene å dyrke industriell hamp. Mer info følger under artikkelen.   




                                                      
                                     Hamp - en glemt ressurs

 "Hvilken bonde som hel gård besidder og ikke sår en skæppe hampefrø og den, som halv gård besidder, en halv skæppe hampefrø, bør af sin husbond tiltales og straffes som en modvillig og ulydig tjener, med mindre han beviser at han ikke har tjenlig jord dertil." 
                                                                                                    Christian Vs Danske Lov av 1683


Visste leseren at det ble funnet hampefrø i en skinnpung båret av Osebergdronninga (år 850) i Osebergskipet? At på 1800-tallet tok folk i Gausdal hatten av og hilste i respekt når de gikk forbi en hampeåker? At visse særlig fine hampesorter kaltes det hvite gull? At hamp i norsk tradisjon symboliserte begynnelse og slutt, da det var det første og det siste folk ble svøpt i her i livet? Visste du at det har vært dyrket hamp i Norge siden vikingtiden og frem til midten av 1900-tallet? Hampen ble brukt til tauverk, fiskegarn, klær og andre tekstiler, men størsteparten av avlingene gikk allikevel med til å produsere seilduk. Ovenstående sitat viser kong Christian V av Danmark-Norge sitt påbud til bøndene om å dyrke hamp i 1683. Han var bekymret over at svenskene solgte store deler av hampeproduksjonen sin til sjøsamer istedenfor til danske og norske handelsmenn, noe som gikk ut over den dansk-norske flåten. Behovet var nemlig så stort at den dansk-norske produksjonen ikke dekket det, og i årene 1870-1874 importerte Norge alene over 18 tusen tonn hamp. De siste fem årene før 2. verdenskrig importerte vi nesten 20 tusen tonn, og eksporterte over tre tusen tonn ferdig tauverk. 


Hampeprodukter fra The Body Shop


Hamp er en gren av Cannabis Sativa. Den er ikke rusgivende, men hampens stilker, frø og blomster har over 25.000 andre bruksområder. Den har vært brukt av oss mennesker siden tidenes morgen og over stort sett hele verden, grunnet dens unike anvendelighet og ekstreme hardførhet. En plante som har vært dyrkbar over store deler av Fjellsiden her i Bergen (til bruk i reperbanen i Sandviken) må absolutt kunne kalles levedyktig! Helt frem til 1945 var den en av verdens viktigste kilder til fiber og vegetabilsk olje. Som kuriosa kan nevnes at USAs første president, George Washington, i tillegg til Thomas Jefferson, var hampebønder. Uavhengighetserklæringen ble skrevet på hampepapir, det første amerikanske flagget var av hamp - så også de første Levis-bukser. Den i ettertid kanskje mest oppsiktsvekkende bruken av hamp var det derimot Henry Ford som sto for. I 1942 produserte han en bil hvis karosseri hovedsakelig var laget av hamp (fra Fords egne åkre), og bilens drivstoff var hampefrøolje. 


Dessverre ble det en slutt på denne miljøvennlige kreativiteten etter 2. verdenskrig, da forbudet mot marihuana kom fra USA. Tragisk nok ble hamp satt i samme bås som marihuana. Forbudet kom egentlig gradvis i de ulike stater allerede fra 1920-årene og fremover, men ble midlertidig opphevet under krigen da militæret fikk økt behov for tauverk og tekstiler. Kampanjen "Hemp for Victory!" skulle få bøndene til igjen å dyrke hamp. 
Både hamp og marihuana tilhører arten Cannabis Sativa. Forskjellen ligger i måten plantene blir dyrket på: hamp plantes tett for å frembringe en grov plante med én kraftig, fiberrik stengel og få blader, mens marihuana er buskete og trenger mer plass og sollys. Det er denne forskjellen i dyrkingen som avgjør mengden av det rusgivende stoffet i planten, THC. Marihuana inneholder ca. 2 prosent THC, mens hamp inneholder ca. 0,3 prosent. Det betyr at for å bli høy på hamp, må man røyke en joint på størrelse med en telefonstolpe - på få minutter ... 


Mine egne hjemmebakte knekkebrød med hampefrø.


Etter mange år i mørket, skubbet til side av fordommer, billig bomull, syntetfibrer og sterke økonomiske og politiske interesser, er hampen endelig blitt gjenoppdaget og er på full fart inn over Europa. Hovedgrunnen til dens økende popularitet er miljøaspektet; 


* Hamp er en av verdens mest fornybare ressurser. Den vokser "som ugress" og tåler harde klima. 
* Hamp er en av naturens mest effektive produsenter av olje, fiber og protein. 
* Hamp har over 25.000 bruksområder, deriblant papir, biologisk plastikk, smykker, olje, kosmetikk, drivstoff, husbygging, biteringer, snop, shampo, pasta, leppepomade, medisin, kosttilskudd, sandaler, tapet, bleier, lommebøker, etc., etc., etc. ... 
* Hamp overgår de fleste andre råvarer i kvalitet - bl.a. er hampetekstiler opp til ti ganger mer slitesterk enn bomullstekstiler, og puster bedre enn bomull. Papir fremstilt av hamp er også langt mer slitesterkt. 
* Hamp kan dyrkes helt uten sprøytemidler, mens f.eks. bomull er ansvarlig for 25 prosent av alle sprøytegiftene i verden. 
* Hamp gir 200 prosent større avling til tekstilproduksjon enn bomull. 
* Hampeoljen inneholder naturens mest perfekte kombinasjon av de essensielle fettsyrene Omega 3 og Omega 6. 
* Hampefrø er naturens mest komplette proteinkilde. 
* Hamp har en livssyklus på 100 dager, mens trær til papirfremstilling bruker 50-500 år på å vokse opp igjen. 
* Hamp gir 4 ganger så mye papirmasse over en 20-årsperiode. 
* Hamp bruker mellom 1/5-1/7 av de forurensende kjemikaliene brukt under papirfremstilling og trenger ikke klorbleking. 
* Hampepapir kan resirkuleres 7 ganger; tremassepapir kun 4 ganger. 
* Hamp kan bli til trekull og metanol (biobrensel) og således erstatte kull og diesel. 


Hampeprodukter fra Sanabona. Bilde FNH/Kim Gebecke.

Når vi vet at hamp langt på vei kan dekke verdens behov for papir, tekstil, mat, drivstoff og byggematerialer, er det vanskelig å forstå hvordan forbudet kan opprettholdes overhodet. Nærmere en "mirakelplante" kommer vi neppe. En av påstandene fra hampens motstandere har vært at det altfor lett vil kunne dyrkes ulovlig marihuana blandt hampeplantene - noe vi allerede har sett er en umulighet pga. deres ulike krav til dyrking. Av de to er hamp dessuten den dominante planten, og vil forringe THC-innholdet i marihuanaplanter hvis de plantes ved siden av hverandre. Registrerte hampeåkre blir i tillegg gjenstand for inspeksjon av myndighetene. 
En mer sannsynlig årsak til opprettholdelsen av forbudet, er papir/tekstil/den kjemiske industriens økonomiske interesser; en konkurranse fra den lettdyrkede, lettforedlede hampen er lite velkommen. Gjennom hampedyrking vil bønder verden over kunne overta mange av disse industrienes oppgaver, og derigjennom finne seg en ekstra inntektskilde - det gjelder bønder i den 3. verden så vel som norske småbruk. 


Tegning som viser noen av bruksområdene til cannabisplanten.


Mens hampedyrkingen aldri har opphørt i land som Russland, Ukraina, Ungarn, Spania, Italia og Frankrike, har dyrkingen nå blitt gjenopptatt i andre land som England, Tyskland, Finland, Danmark og Holland - med subsidier fra EU (faktisk er det hampedyrking som gir størst støtte pr. areal fra EU). I Canada har det vært dyrket hamp i mange år. 


Garnbutikken House of Hemp i Storbritannia.


Industriell hamp kan redde skogene fra dagens rovdrift. Den vil kunne bli et levebrød for mennesker verden over, og opprette mye av ubalansen forårsaket av dagens forurensing. Det er derfor en lettelse å se at planten endelig er på vei mot legalisering i flere land. En økende miljøbevissthet hos folk bærer mye av grunnen til dette. Men mens en rekke europeiske land samt EU-kommisjonen foreslår at forbudet mot industriell hamp blir opphevet, forblir Norge sterkt påvirket av USAs holdninger. Og mens marihuanaens skadevirkninger har vært motstandernes hovedargument nr. 1, er det ganske ironisk å se at det nettopp er rusaspektet og de store forbrytersyndikatene som har blitt tatt vare på gjennom forbudet. De over 25.000 andre virkeområdene synes å ha gått i glemmeboken. 


Damejakke i 55% hamp og 45% økobomull fra Stormberg.


Selv om dyrkingen fremdeles er forbudt i Norge, er det ikke forbudt å importere fra andre land. Det finnes enkelte utsalgssteder for hampeprodukter. De fleste kjenner sikkert til Body Shop sin kampanje, "Hemp is Hope", som møtte massiv motstand da den kom til Norge. Til tross for dette kan man altså fremdeles få kjøpt såpe, leppepomade, massasjeolje, fuktighetskrem m.m. i Body Shop sine butikker. På Witchy Bitchy Beauty Spot på Nikolaikirkeallmenningen kan man få hampemel, shampo, frø, kjærlighet på pinne m.m. Hippopotamus lager hampepapir. Ellers har vi i alle fall to butikker i Norge som er rene hampebutikker; Hemp House i Oslo og Missing Link i Stavanger. Disse selger også over internett, og har alt fra klær til snowboard og papirprodukter. 


God handlelyst!


AV THERESE KRZYWINSKI,TIDL. LEDER BERGEN ØKOMATRING
__________________________________________________________________________________


Vær med å arbeide for at industriell hamp skal bli lov å dyrke i Norge! På Facebook finner du følgende grupper du kan støtte: Legaliser industriell hamp, som er et privat initiativ, og Foreningen for Norske Hampebønder (FNH) sin side HAMP www.hemp.no. Anbefaler dere forøvrig å gå til FNH sin hjemmeside for mer info om planten, dens bruksområder og den politiske utviklingen i Norge.


FNH på besøk i en hampeåker i Sverige. Bilde FNH/Kim Gebecke.


Litteratur for videre lesing: 
Inn i hampen av Jan Bojer Vindheim, 2000.  
Hamp av Sondre Båtstrand, 2003. 


Hemp converse fra inhabitat.com