mandag 28. juni 2010

Rabarbrapai med smuldredeig


Av Therese

Her kommer som lovet oppskrift på en kanongod rabarbrapai. Jeg er ikke noe særlig glad i å grisle med deiger, så denne 'bunnløse' paivarianten er perfekt for meg.

700-800 g skylt rabarbra
1 dl rårørsukker
3 ss hvetemel
Stilkene deles i to på langs og kuttes i biter. Ingrediensene over blandes godt, og legges i smurt ildfast form.
Smuldredeig
2 dl hvetemel
1 dl rårørsukker
1 ts kanel
125 g ekte smør
1 dl hakkede valnøtter
Bland alt det tørre, og smuldre inn smøret med fingrene. Fordel deigen over rabarbraen, og stek den på midterste rille i ovnen. Den bør stå ca. 40 minutter på 200 grader. La formen stå i ovnen til det bobler langs kantene, og paideigen er sprø og gyllen.
Paien ser ikke ut av mye, men er fantastisk god. Noen liker å spise varm rabarbrapai med is eller krem. Jeg foretrekker den naturell, og synes faktisk den er best kald.
Anbefales!
(bilde lånt fra nrk.no)

onsdag 23. juni 2010

Siste sjanse for rabarbraslang!

Av Therese

Med fare for å bli en matblogg; vi MÅ bare skrive om all den (gratis! usprøytede!) herligheten Moder Jord byr oss i disse dager og langt utover høsten. Man kan nesten ikke gå ut uten å høre 'plukk meg! skrell meg! spis meg!' fra busker og kratt. I dag er det altså rabarbra som står for tur, ettersom det nå heller mot slutten for rabarbrasesongen - så ut og gå på slang, husj av gårde!! Men selv om det i mange norske oppskrifter står at rabarbraen må høstes innen midtsommer, er det en sannhet med modifikasjoner. Rabarbraen er sur hele sesongen, og i verste fall må du skrelle den for å fjerne uønskede trevler. Siden dette er første gang jeg lager noe av rabarbra, har jeg konferert med mangt et nettsted samt en venninne som er selvlært rabarbraekspert. I korte trekk er det slik:  - Om du høster rabarbraen tidlig, vokser den opp igjen og du kan sanke nok en gang. - Røsk blomstene opp, ellers bruker planten mer energi på blomsten enn å gi smak til frukten. - De unge (tynne) fruktene er bedre enn de tykke, men man kan bruke alt uansett. - Man kan bruke både grønne og røde frukter. - Det er ikke nødvendig å skrelle (og skrell endelig ikke om det er saft du skal lage, ettersom det er i skallet den fine rødfargen sitter).

Etter å ha rensket vår egen hage for rabarbra, rensket vi hagen til noen venner mens de var bortreist. Å stjele frukt og bær som står ubrukt og strutter 'plukk meg!', er lov. Jeg er sikker på at Politimester Bastian ville vært enig.



     

Det finnes flere oppskrifter på rabarbrasaft, noen mer kompliserte enn andre - her følger den jeg brukte på første omgang saft. Dette gir ca en liter (1 flaske), så gang opp oppskriften til ønsket mengde.

Ingredienser:
1 liter vann
1 vaniljestang
400 g rabarbra
220 g sukker
1 økositron


Fremgangsmåte:
Skyll og skjær endene av rabarbrastilkene, skjær i biter.
Ha i kasserolle (ikke aluminium) med snittet vaniljestang, skivet sitron (økologisk, siden du bruker hele sitronen) og sukker.
Kok opp, la koke 15 min eller til rabarbraen har 'klappet sammen'. 
Sil av, hell umiddelbart over på kokte flasker og kork til. Flasker, korker og korkmaskin fås for en billig penge på Europris. 
Evt kan du helle over på emballasje egnet for frysing og ha saft utover hele vinteren. 


Denne saften var en suksess blant saftdrikkerne her i huset. Personlig er jeg ganske sær og liker kun hylleblomstsaft. Vi er så heldige at vi har en diger hyll i hagen. I fjor laget jeg liter på liter av denne fantastiske gudedrikken. 
Når det gjelder rabarbra, foretrekker min gane rabarbra i paiform, og det blir neste oppskrift her på bloggen.
God Midtsommer!

mandag 21. juni 2010

Kjøttfri mandag - falafel

Av Therese


Det begynner å bli noen år siden jeg var ute på by'n i helgene, men av de som fortsatt frekventerer byens utesteder er det forbløffende få som har smakt falafel. Nattens siste måltid pleier å være pølser, hamburger  eller kebab. Jeg liker ingen av delene. I mine festglade år var jeg i tillegg veggis, så da stiftet jeg bekjentskap med den arabiske falafelen. Mye, mye bedre, dessuten billigere.
Man trenger selvsagt ikke danse disco og drikke øl for å spise falafel. Den smaker utmerket uten alkohol innabords - som er mer enn man kan si om pølsene.

Falafel er stekte, krydrede kuler laget av kikerter. Det er en populær fastfoodrett i Midtøsten - Egyptiske McDonalds har t.o.m. en McFalafel på menyen :)
Som regel serveres falafel i pitabrød med salat og en dressing, gjerne med tahini eller hummus smurt i bunn, men de kan selvfølgelig serveres på andre måter.

Falafel
500 g kokte kikerter (enten tørkede erter bløtlagt over natten og kokt 1-2 timer, eller 2 bokser ferdigkokte)
1 løk
4 hvitløksfedd
2 ts malt tørket koriander
2 ts malt spisskummen
2 håndfuller frisk, hakket bladpersille
2 egg
litt salt
olje til steking

(Vil du ha dem mer spicy, kan du tilsette 1/4 ts cayennepepper eller chilipulver. Er du mer glad i koriander enn jeg er, kan du bytte ut den ene håndfullen hakket persille med hakket frisk koriander)

Hakk løk og hvitløk, fres i olje til de er myke og blanke. Bland dette sammen med kikertene, kummen, koriander og evt cayenne/chili. Mos dette i en bolle eller food processor. Tilsett egg, persille og salt, kna godt sammen, form til 12 faste boller som du presser litt flate (lettere å steke om de er flate enn runde).
Stekes i olje ved middels varme ca 3 min på hver side/til de er gylne.

Men man må selvfølgelig ikke undervurdere hurtigmatens goder.... I multinasjonale matbutikker og i helsekost fås ferdige falafelmixer; tørket og pulverisert, blandes med vann, og stekes. Enkelt.
Enda enklere er det selvfølgelig å stikke innom den lokale kebabsjappen og kjøpe med seg en derfra. Og det er selvfølgelig dette man gjør på slutten av en fuktig bytur :)

mandag 14. juni 2010

Restesmoothie

Av Therese

Ethvert hjem burde vært utstyrt med en juicepresse og en blender. Ikke bare er egenlaget juice og smoothie godt og sunt, det er også pengebesparende. Det er nemlig en genial måte å få ryddet opp i kjøleskapet på.


Slatten kål? Blaute gulrøtter og appelsiner? Halvvissen brokkoli? Mmmmmmmmmmm :)
Så lenge maten ikke er muggen er det intet i veien med den, det er kun våre kulturelt pregede preferanser mht konsistens og utseende som sender masse god mat i søppelet.


I dag hadde jeg f.eks. nettopp noen bløte gulrøtter og appelsiner og en brokkolikvast som hang kraftig med hodet. Gulrøttene og brokkolien juicet jeg og helte opp i blenderen sammen med saften fra 2 av appelsinene. Videre hadde jeg oppi 1 eple som hadde begynt å rynke seg (bruk gjerne steinene også, det er sunt), 1/4 mango som også krøllet seg fint i pelsen, 1 kiwi, 2 cm finhakket ingefær, 2 spsk frosne bær, 1/4 avocado, 2 spsk sunt kokosfett, 1 neve frisk spinat. Sikkert noe mer også som allerede er glemt - jeg bruker ikke oppskrifter på smoothiene mine, men tar det jeg har. Jeg spedde på med litt hjemmelaget mandelmelk, men vanligvis bruker jeg butikkjøpt rismelk hvis jeg har behov for mer væske.
Lite væske = tykkere konsistens. Dette skulle bli frokosten min, så jeg laget den tykk, helte over hjemmelaget kornblanding (oppskrift kommer senere) - og åt.  
Smoothien blir søt av appelsin, gulrot, mango, eple og ris- el. mandelmelk. Ønskes den likevel søtere, kan det helles bittelitt agavenektar el. honning over.
NAM.

lørdag 12. juni 2010

Bondens Marked Bergen

av Ellen
Forrgje helg var det strålende sol og herlig vær i Bergen by, men da sto undertegnende å masserte slitne muskler på Voss. Ungene og jeg ble svært fornøyd da det ble annonsert ekstra marked i forbindelse med Torgdagen i Bergen. På tross av regn, vind og surt vær var det fullt av folk på markedet. Her er noen av bodene vi besøkte denne gangen.


Vi ble anbefalt Lavendelkjeks fra Nøring. Selvsagt må vi smake! Nydelige!( Kanskje jeg må 
prøve meg på oppskriften selv?)
Skikkelig hjemmelaga smør fra Tyssen Smør




Mmmmmmmm, rykende ferske sveler gjør godt på en kald marknadsdag. Spesielt for en 2 åring som hadde et litt stygt fall. Berges Bigard fra Arna selger også delilig økologisk honning som jeg anbefaler. (Selv har jeg kjøpt honning fra en rivende god Berges selger på 9 år :)



Dagen avsluttes med økologisk is fra Isrosa. Alt i isen kommer fra egen gård - kjeksen 
er laget fra bunnen og serveres varm - Nyyydelig!

Neste marknadsdag i Bergen er fredag 25 juni!
Ønsker du å finne ut når det er Bondens Marknad i din by? Trykk her!

onsdag 9. juni 2010

Lokale varer - Gardsbutikken på Stend

av Ellen
bilder av Therese

Det er mange gode grunner til å handle lokale varer. Økologiske alternativer, mindre transport, mindre sentralisering av produksjonen, å hindre nedlegginga av det norske landbruket, å benytte både gode beiteområder og gode jordbruksområder og ikke minst fersk mat!
Jeg er oppvokst på et lite gårdsbruk. Jeg har satt poteter og tatt de opp igjen, sprunget etter kvigene i skogen og stått i siloen på sommeren. Et lite gårdsbruk med melkeproduksjon, hvor kyrene har navn og er ute hele sommeren. Da jeg var liten var det vanlig med slike småbruk. Stedet jeg kommer fra hadde mange slike... Nå er det desverre ikke mange småbruk igjen der, og slik er trenden i hele landet. 
Men jeg liker tanken på min fars gård når jeg bruker melkeprodukter. Jeg liker å tenke at alle kyr har det sånn...

 Vi ferierer mye innenlands og ser det er utrolig mange dyktige og kreative bønder rundt om dette lange landet. De spesialiserer seg på lokale produkter og smaker. Det er en flott måte å holde liv i bygder, gårdsbruk og norsk matkultur. Undredal Stølsysteri har fantastiske oster, Urnes Gard har blant annet en nydelig bringebærsaft som de har begynt å selge på vår lokale Coop butikk (Go Coop!!), jeg har kjøpt grillpølser på Verpelstad Gard og ferske, økologiske grønnsaker kjøper jeg på Gardsbutikken på Stend.

 
 De fleste byer arrangerer  Bondens Marked. Her kan du ta deg turen og boltre deg i lokale produkter og smaker. Selv skal jeg ta turen til Bryggen i Bergen førstkommende lørdag. Bor du i Bodø, Drammen, Kristiansand eller Trondheim er det bare å ta turen på lørdag.
 
 Alle bildene er tatt på Gardsbutikken på Stend
I gardsbutikken finn du  
- økologiske varer 
- eigenproduserte varer frå Stend 
- lokalproduserte varer frå andre gardsbruk og småbedrifter 
- varer elles knytta til jord og planter


Åpningstider i butikken:
man-fre 10 - 19
lør 10 - 15
i mai og juni, frem til 3. juli.


onsdag 2. juni 2010

Gjesteblogger ::: Marthe fra Tussebloggen :::

Marthe beskriver seg selv som hobbygartner, og lever 'det grønne liv' med familien sin - tre små gutter, mann, hund, kanin og fire høns. Drømmen er å være sjølberget på eget småbruk, men enn så lenge blir det dyrket grønnsaker, urter, bær m.m. i kjøkkenhagen. I tillegg driver Marthe med strikking, spinning og brodering. I dette innlegget tar hun opp tanker mange av oss kan kjenne oss igjen i.


Urealistisk hippie?

Er det det jeg er? Tror jeg at jeg kan redde verden ved å dyrke min egen mat og lage mine egne klær? Kommer den globale oppvarmingen til å stoppe fordi jeg setter en lapp på buksebeinet til guttungen i stedet for å kjøpe en ny? Kommer burhøns til å bli forbudt bare fordi vi har kjøpt egne høner? Slutter folk å sulte i hjel fordi jeg kjøper en fairtrade sjokkis i stedet for Freia melkesjokolade?
Vel, kanskje ikke. Jeg kan ikke redde verden alene. Og kanskje har det ikke noe å si om alle skulle gå over til å leve sånn vi gjør heller. Kanskje verden er fucked uansett.
MEN, jeg liker faktisk å leve sånn. Det gir meg en indre tilfredsstillelse. Jeg får kontakt med alle prossessene i hvordan maten min og klærne mine blir produsert. Å stikke hendene i jorda og dyrke min egen mat, ja det gir meg faktisk jordkontakt på flere enn ett plan.
I den moderne verden er det så lett å føle seg liten. Liten i forhold alle de store selskapene som styrer alt. Liten i forhold til fly og biler og romskip og ting jeg ikke skjønner meg på. Sjølberging gir meg på en måte en viss kontroll over mitt eget liv. Jeg kan skape noe selv! Jeg trenger ikke alle de store selskapene som prøver å selge meg ting. For jeg klarer selv.
Javel, så kanskje det er barnslig. Kanskje det er trassig. Kanskje det egentlig bare er tenåringsopprøret som ikke har gitt slipp. Men jeg har prøvd 8-16 jobb. Jeg har tjent og brukt masse penger. Og det gav meg egentlig ingenting. Javel,så er det en utrolig deilig følelse å ha kjøpt en ny og fin kjole på H&M. Men følelsen er så sinnsykt kortvarig. Det er ikke ekte lykke. Snarere tvert imot. Jeg var absolutt ikke lykkelig den gangen jeg tjente masse penger, for jeg strebet hele tiden etter mer. Og til slutt så brukte jeg mer penger enn det jeg tjente, og det i seg selv er ganske sykt siden jeg tjente ganske mye.
Jeg streber fremdeles etter mer, men på en annen måte. Jeg vil bli mye mer sjølberget. Jeg kunne godt tenke meg et småbruk, for å kunne oppnå det. Men samtidig har jeg så mye jeg kan oppnå her jeg er. Alle kan ikke ha en geit, men alle kan lage sin egen ost. Alle kan ikke dyrke korn, men alle kan bake sitt eget brød. Fritt sitert etter noe jeg leste i Home Farmer Magazine.
Så kanskje jeg er en urealistisk hippie. Men jeg er en forholdsvis lykkelig hippie. Og det holder for meg. For øyeblikket.
..........................................................
Marthe kan du lese mer om og av i Tussebloggen