søndag 12. desember 2010

Gaveinnpakning - en av julens miljøbomber

av Therese

Vet du hvorfor du får en rød søppelsekk i postkassen hver jul?
Den ene grunnen er mengden søppel som produseres i julen. Et vanlig søppelspann er ikke nok til å ta unna alt sammen. Men har du lest på sekken? "Skal fylles med gavepapir", står det. Kun gavepapir - av den enkle grunn at glanset gavepapir ikke kan gjenvinnes. Det inneholder store mengder miljøgiftige fargestoffer og leire, noe som igjen gjør det uegnet til brensel. Å kaste det i peisen skaper bare lokal forurensing, mye aske og liten varmeeffekt.
I Norge alene brukes - og kastes - rundt 60 millioner meter glanset papir hver jul. Det utgjør 2700 tonn med miljøskadelig avfall. Og det var bare papiret; i tillegg kommer esker, plast og gavebånd (som forøvrig stort sett er laget av plast det også).
Herlig?
Den gode nyheten er at det ikke bare er enkelt, billig men også ofte mye finere å bruke noe som er miljøvennlig. Mulighetene er mange, så det er ingen unnskyldning at man ikke er origamimester eller på andre måter spesielt kreativ.


  • Vi begynner med det mest opplagte - det enkleste og minst krevende: bruk om igjen gavepapir fra i fjor. Har du ikke spart på noe fra i fjor, så begynn i år! Pakk gavene opp uten å rive for mye i papiret, brett sammen og legg til side det du synes er fint og som ser bra nok ut til å kunne brukes igjen. En rift eller tapebit er intet hinder; her klistrer man til/fra lappen over. Du har likevel råd til å være kresen - det blir mer enn nok, tro meg. Ta også vare på papir fra andres gaver (om de ikke er like smarte som deg og samler selv). Som mange andre synes jeg det blir veldig travelt før jul, så dette er min foretrukne metode. Jeg har hauger med diverse innpakningspapir liggende til enhver tid.  
  • Pakk inn i annet papir. Sider fra aviser, blader, atlas, noteark og bøker kan bli veldig fint med hyssing, bast- eller hampesnor eller garn i fine farger. Hvis du ikke er papirfetisjist som meg og har stabler med diverse papir tytende ut av skuffer og skap, kan man saktens gå på Fretex og finne gamle tegneserier, notehefter og annet brukbart for en femmer eller to.
  • Bruk gråpapir. Det er gjenvinnbart, og fås både i bokhandlere og matbutikker. Pynt etter eget ønske! En kvist granbar og litt rødt silkebånd blir kjempefint. 
  • Kjøp resirkulert (og resirkulerbart) papir fra Hippo.
  • Bruk stoff! Du kan enten sy en superenkel pose med snor, eller bare pakke gaven inn i papiret som du ville gjort med papir. Det fine med stoff er at det definitivt kan brukes om igjen - kanskje den du gir gaven til syr litt? En stoffpose er iallefall ikke noe man kaster i søpla.
  • Til-og-fra lapper lager jeg som regel av papir jeg har liggende. Ofte klipper jeg ut biter av ungenes akvarellmalerier (de går på Steinerskolen, og kommer hjem med hauger av svære ark med abstrakte malerier i nydelige farger). Men også her kan man boltre seg i klipp-og-lim kreativitet, eller ganske enkelt skrive rett på innpakningen.

Her er noen bilder til inspirasjon:













Tips til pakker som sendes i posten: Ta vare på esker gjennom året - esker fra ting du har fått tilsendt i posten, ting du har kjøpt (sko, mobiltelefon, datautstyr m.m.). Pakk inn i gråpapir, avispapir el.l.
Og husk - ha det litt gøy med innpakningen :)

Alternative julegaver: snacks

av Ellen


Små og store hender har jobbet i dag. Vi har bakt litt til oss selv, litt til gaver og så har vi gjort siste innspurt med julekort og merkelapper.

Til besteforeldre har vi laget fikenboller.
Ungene er ikke noe særlig begeistret for fiken, men de ferdige bollene måtte jeg gjemme i kjøleskapet til slutt...

Fikenboller

250 g myke tørkede fiken
100 g marsipanmasse
3 ss kakao
50 g smør

Smør og marsipan skjæres i biter. Finhakk fikenene.


 Dryss kakaoen over og arbeid dette sammen.


Rull deigen i små boller og rull disse i kokos eller melis.
Oppbevares kjølig. Vips: ferdig!


I mens har små hender jobbet med lussikatter:

ca 20 stk

150 g smør
5 dl hel melk
50 g gjær
150 g sukker
1 g safran eller 1/2 ts gurkemeie
1/2 ts salt
2 ts kardemomme
ca 14 dl hvetemel

Smelt smøret. Tilsett melk.
Rør gjæren inn i den lunkne melkeblandingen.
Bland alt det tørre sammen og hell væsken over.

La deigen heve til dobbel størrelse.
Elt deigen godt og la små hender overta. Deigen er lett å jobbe med og ungene kan kose seg med å lage diverse fasonger og figurer :)

Etterhev i ca 15 min.
Pensles med egg og pyntes med rosiner.
Stek kakene midt i ovnen: 250 grader i 5 - 10 min.

Lykke til med julebaksten :)


torsdag 25. november 2010

Alternative julegaver: lest bok!

Av Therese

Opp gjennom årene har jeg gitt mange kreative, såkalt 'alternative' julegaver. Noen mer vellykkede enn andre. Det vil for eksempel være en liten overdrivelse å påstå at jubelen stod i taket da jeg gav min bror et brukt eksemplar av Herman Hesses Siddharta, sammen med en hjemmefarget batikksinglet ('Skal jeg ha på meg denne mens jeg leser, liksom?'). Men det handlet nok likevel mest om ulike stiler og interesser. Jeg var 21, idealistisk og fattig. Slikt krever kreativitet.
Jeg vet heller ikke hva min mor syntes om sitt brukte eksemplar av Milan Kunderas Tilværelsens ulidelige lethed (jeg bodde i Danmark, må vite), for anledningen i nytt omslag designet av meg. Men jeg spurte heller ikke. Den gang syntes jeg hun var usannsynlig heldig som fikk et av mine 'kunstverk' (omslaget var marmorert med oljefarger, oh-la-la). Omslagene på dagens bøker er derimot rene kunstverk i seg selv.
Rent bortsett fra at jeg i dag ville gitt min mor en blodig krim istedenfor Kundera, ville jeg ikke gjort noe annerledes (jo - droppet omslaget, med mindre boken var virkelig stygg). Å gi vekk en brukt bok kan virke som en kjempebarriere å forsere, men når du først har gjort det, er det ingen grunn til å ikke fortsette.

(Passende bok? Beklager at jeg er så forutsigbar, men jeg kunne ikke dy meg)

Redd du skal virke gniten, sier du?
Løsning: skriv en liten lapp hvor du forklarer hvorfor (vil ikke bidra til avskoging av kloden/utslipp av syre og andre kjemikalier/ utrydding av regnskogen og dens urbefolkning blablabla - det er nok å ta av), og du skal se at en eventuell negativ reaksjon fort vendes til dårlig samvittighet over mottagerens eget bidrag til verdens søppelberg/avskoging etc etc. Ikke at dårlig samvittighet er det ønskede resultatet her, altså - men kanskje en større forståelse for miljøbelastningen vi alle bidrar til, og en større forståelse for dine valg.


Et annet tips som løfter gaven atskillige hakk, er følgende: Skriv en anmeldelse av boken. Ting du likte, ikke likte, hvorfor etc. Noe dere kanskje kan snakke om etter at mottageren også har lest boken. Putt anmeldelsen oppi en konvolutt, og lim konvolutten fast på innsiden av omslaget helt bakerst. Kult? Kult.
Og er du skikkelig lur, bretter du konvolutten selv av en side fra et blad, avis el.l. Ekte gjenbruk!

    
Jeg har en venninne som kjøper en del dvd'er. Selv gjør vi det nesten aldri, og vi trenger det ikke heller. Hver jul får vi nemlig en bunke filmer hun har kjøpt - og sett - med en liten anmeldelse klistret på omslaget. Jeg synes det er superkult, og i tillegg får vi trimmet lattermusklene - hun har en fiffig humoristisk sans. Hun kommer også med personlige anbefalinger som 'se den sammen med typen', 'dette er noe for fjortisen' etc.

Se, var ikke det en idé..? :)

søndag 21. november 2010

I denne søte juletid: Noen ord om leker

Av Therese

Vi har kommet til slutten av november, og nærmer oss uunngåelig Den Største Kjøpefesten noensinne. Barna er den store kjøpekraften, og leketøyindustrien gnir seg i hendene. Før du går bananas i lekebutikken kan det være lurt å reflektere litt over hva leker er og hva de gjør for barna våre.

*

Da vi fikk vårt første barn, gav folk oss babyleker. Leker å riste på,ta på, se på, kaste på, lukte på, smake og høre på. Mesteparten var laget av plast, og det var absolutt ingenting ved dem jeg likte; hverken formen, fargen, lukten, måten de var produsert på eller materialet de var laget av. Men likevel kjøpte vi ingen egne leker selv. Jeg hadde en klippefast 'ta hva du har' holdning til hele temaet. Og på tross av de fargerike plastlekene som lå strødd utover gulvet, var dette begge mine barns første, selvvalgte, ordentlige leker:


Sleiver, kopper og kar.
Jeg har fortsatt en klippefast 'ta hva du har' holdning til lek og leker - kanskje enda sterkere nå som jeg har fått observere to barn leke og vokse. Det er i møtet med sine omgivelser at barn tilegner seg kunnskap om livet, seg selv og andre. Ved å riste på, røre ved, kaste på, smake på, lukte på og se og høre på det som er i/utgjør deres nærmeste omgivelser og daglige liv. Og de gjør det, blant annet, gjennom lekende imitasjon.
Dette betyr ikke at mine barn kun har hatt panner og pappesker å leke med, eller at imitasjon av voksenlivet er alt barndommen handler om - overhodet ikke. Men det betyr at vi har gjort noen valg mht hvilke leker de har fått, og hvor mange.
*
Et eksempel fra en barneskole i nærheten:
Skolen hadde akkurat kjøpt inn nye fine sykler og andre uteleker. På samme tid  holdt vaktmesteren på med å felle et tre i nærheten. I dagene fremover tilbrakte ungene hvert friminutt og SFO-tiden med  å flytte på og leke med treet. I leken var treet og området rundt alt fra en båt til en hustomt som skulle ryddes. Syklene derimot, de sto urørte frem til treet ble helt fjernet. 
*
De fleste foreldre synes at ungene deres har for mange leker. Rommet er overfylt, rotete, man finner ikke ting, ting blir ødelagt, det er en evig kamp for å holde det ryddig. Og hver bursdag bygger man videre på fjellet av leker.
{Utsnitt av et enda større berg av leker på et barnerom. Dette bildet ble tatt av en
amerikansk venninne midt i et oppryddingsprosjekt,
men er neppe noe uvanlig syn på et gjennomsnittlig norsk lekerom.}

Jeg skal innlede neste setning med 'forskning viser', selv om det er helt unødvendig. Enhver forelder som har observert et barn i et overfylt lekerom har fått med seg dette. Men la oss gjøre argumentet slagkraftig: Forskning viser at om barn omgis av for mange leker, slutter de å leke med dem. De blir rett og slett overveldet. Forskning viser også at ryddige lekerom får barn til å leke mer. Videre viser forskning også at leker som ikke er helt definerte, såkalte åpne leker, stimulerer barns fantasi og lekeevne, og derved også deres evne til problemløsing og læring. Et eksempel på en åpen leke vs en definert leke kan være en lekebil og en politilekebil. Politilekebilen er definert som en politibil, ikke en bil man kjører på fisketur med Bestefar i, og ikke en sykebil. En udefinert bil kan være en hvilken som helst bil. Et annet eksempel på åpen vs definert er en dukke og en frisørdukke. Frisørdukken skal man lage frisyrer på. Den udefinerte dukken kan være alt og alle.
*
På en annen skole bygde vaktmesteren en hytte/gapahuk til ungene. Det var full aktivitet rundt byggeplassen når hytten skulle opp. Ungene stimlet til og ville hjelpe med hammer og spiker. Noen ville ha avkappene fra plankene (som ble til små hytter for mus eller biller). Da byggeperioden var over og hytten sto der klar til bruk - ja, da ble det plutselig stille rundt hytten...   
*
Unger trenger ikke fiks ferdig. Unger trenger prosess. De trenger åpne leker som stimulerer til egen tolkning,  fantasi og problemløsing. De trenger å få lov til å arbeide, å delta i de voksnes arbeid på lik linje med dem og med ordentlige redskaper. Barn elsker å arbeide, de elsker å få delta, de trenger å møte utfordringer og å finne løsninger på dem. Det stimulerer barnas kognitive evner og vekst.

Hva er en god leke?
Hvis man kan svare 'ingenting' på spørsmålet 'hva kan den gjøre?', er det sannsynligvis en god leke. Nei, den kan ikke snurre rundt, bjeffe, lyse, blinke, tisse, tute etc etc etc. Men barnet kan gjøre noe med den.
Og husk; det er ikke barna som trenger eller ønsker seg alle disse tingene. Det er leketøyprodusentene som vil at vi skal tro at de trenger og ønsker seg dem.

Mangt og mye kunne vært sagt om leketøy, men hovedbudskapet i dette innlegget er: reduser mengden.
Her følger noen tips til hvordan man kan endre på en uheldig utvikling på lekerommet:
  • Vær spesifikk i ønskene deres overfor familie og venner slik at dere har en viss kontroll med hva som havner innenfor barnerommets vegger 
  • Be dem om å gå sammen om en større kvalitetsgave til bursdag og jul istedenfor ørten småleker som roter, fyller og går i stykker
  • Rydd vekk halvparten av lekene. Etter en viss tid (3-6 mnd) bytter du ut lekene på rommet med de du hadde ryddet vekk. 
  • Enda bedre; bytt leker med en vennefamilie!
  • Rydd opp, lag orden og system, og lag gjerne til et lite tablå av leker innimellom, som barnet oppdager når det våkner/kommer hjem fra barnehage/skole. Se hva som skjer!


{Blinkende plastleker er forlatt til fordel for en fest for en voksbiefigur. 
Vinglass, sugerør og vannkanne. 
På en hylle med hjul på.} 



fredag 24. september 2010

Gudvangen Vikingmarked - folket, stedet

Fornøyd liten kunde i ny linkjole.

Runesmykkene beundres. 





Oda og Heidrun rundt plantefargingsgrytene.

Gudjon Rudolf, vokalist i fantastiske Krauka som kommer til Gudvangen hvert år.


Saga - hulder in spe!

torsdag 16. september 2010

Guvangen Vikingmarked - arbeidet

Av Therese

Nille Glæsels klær henger utenpå teltet hennes til fri beundring.

Nille er viden kjent for sine kunnskaper om vikingtekstil, og har akkurat 
skrevet en bok om temaet. Boken inneholder også mønstre.
 
Under: folket i arbeid










Å vinne garn for mor er et ærlig arbeid.

Den ene av huldrene - plantefargeren vår i arbeid. 






Noe av det jeg liker best ved vikingmarkeder, er arbeidet. Folk arbeider rundt deg til enhver tid. Jeg elsker gammelt håndtverk, og jeg faller for folk som kan faget sitt. Det er noe utrolig tilfredsstillende ved det å mestre en kunst, utføre den, se resultatet - men det er også en sterk opplevelse av å være i forbindelse med folkene som har levd før oss. Når jeg bruker hendene mine, ser jeg skygger av mine formødres hender som jobber, hender som beveger seg gjennom tiden; som vever, syr, strikker, skjærer, kutter, samler, tilbereder, kjærtegner, nålebinder, risser, vasker, bærer, steller, bygger, hviler. Som om vi vever en felles vev av skjebner, lykke og gråt, liv og død, på tvers av tid og rom.