mandag 31. mai 2010

Kjøttfri mandag - vegetarpai

av Ellen

Middag ute i det fri! Vegetarpai med baguetter og hummus.

Paideigen:
  • 3 dl hvetemel
  • 100 g margarin
  • 3 ss vann
Del margarin i små biter og hell melet over. Bruk food processor eller hendene til å smuldre dette sammen. Ha oppi vann og jobb dette raskt sammen. Pakk deigen inn i plast og legg i kjøleskapet i ca 30 min.

Fyll:
  • 1 stor squash
  • 4-5 vårløk eller 1 purreløk
  • hvitløk (etter smak)
  • soltørkede tomater
  • sopp (ca 2 ferske)
  • 3 egg
  • 3 dl melk
  • salt og pepper (etter smak)
  • evt en god bunt fersk basillikum 
  • 2-3 dl revet ost
Kjevl eller trykk ut deigen. Kle bunn og kanter på paiformen (min er 26 cm i diameter). Prikk med en gaffel i bunnen. Forsteik bunnen i ca 10 min ved 225 grader på nederste rille.
Vask og skjær grønnsakene og fordel ned i paien. Jeg hadde noen aspargestopper i kjøleskapet som jeg la oppå - vegetarpai kan lages av det du har liggende i kjøleskapet. Smak deg frem!
Visp egg og melk lett sammen. Så tilsetter du hvitløk og krydder etter smak. Hell dette over grønnsakene.
Så strør du på osten - vips ferdig!
Stek paien ved 200 grader i ca 30 min.

Som bildet viser hadde jeg bare skivet ost i huset. Det går greit, men paien blir ikke like fin..

I tillegg serverte jeg baguetter stekt i olivenolje med geitost og hummus. Ja, jeg serverte denne retten på lørdag, he he. Som mandagsrett er det kanskje bedre med en salat... Men her er Ingrid Espelid Hovigs herlige hummus:
  • 1 boks kikerter (400 g)
  • 2 hvitløksbåter (jeg bruker litt ekstra...)
  • 2 ss sennepsfrø
  • 1/2 dl olivenolje
  • 2 ss presset sitronsaft
  • 2 ts salt
  • 1 - 2 krm kajennepepper
  • 2 - 3 ss vann
Sil kikertene. Kjør dem jevne i en foodprocessor/stavmikser sammen med sennepsfrø og hvitløk. Tilsett olje, sitron, salt og pepper. Spe med litt vann om den blir for fast.
God til brød og knasende grønnsaker!

God appetitt!

fredag 28. mai 2010

Oppskrifthefte

av Ellen


Therese hadde et innlegg om sitt hjemmelagde herbarium. Hun er en dame som tryller fantastiske ting av alt fra avispapir til pizzaekser - og jeg lar meg ofte inspirere av prosjektene hennes.
Denne gangen dro min 5 åring og jeg hjem og laget noe vi mente var ganske lurt. En mappe for å ha bildene hennes i. Ungene tegner og skriver - og jeg sliter fælt med å kaste noe av dette... Mye ark i skuffer og skap etterhvert.... ;)
 Vi brukte samme oppskriften, men laget en som var litt større.

Litt etter ble det fine oppskrifthefter til oss selv (jeg drukner i ark som flyter - hauger med ark og lapper..). Vi ble igrunnen så fornøyd med denne at vi laget fine hefter i bursdaggave til Odas tanter - hvor vi la oppi kopier av våre yndlingsretter. Herbariumoppskriften er kjempelur og kan brukes til hva som helst. Så får vi orden på arkene :)



En oppskrift - mange muligheter :)


mandag 24. mai 2010

Kjøttfri mandag: gulrotsuppe

Skrevet av Therese


Retten i dag er en deilig, kremet gulrotsuppe. Jeg serverte den med ristet brød og den gjorde stor suksess her i huset. Oppskriften fant jeg på vg.no, endret den litt, og er som følger:

1/2 kilo gulrøtter
1 stor potet
1 middels stor løk
1-2 ss olje
1 ts kjørvel
1 liter grønnsakbuljong
saft fra en appelsin
salt og pepper
2 vårløk

evt 2 fedd hvitløk og 1 spsk revet ingefær

  • Skjær gulrøttene og poteten i terninger. Skrell og grovhakk løken.
  • Varm olje i en stor kjele eller gryte.                                                                                                      I originaloppskriften stod det olivenolje, men jeg valgte heller å bruke Cocosa pure coconut oil uten smak (fås i helsekost) fordi det er sunnere. Olivenolje har ikke godt av å bli varmet opp. Alternativt kan man bruke ekstra jomfru kokos olje med smaken intakt - jeg kan tenke meg at et snev av kokos ville kledd denne suppen bra. Denne kokosoljen er i tillegg kjempesunn. Fås i helsekost (Cocosa) eller hos Tidsporten (Dr. Gorg). 
  • Ha gulrøtter, potet og løk sammen med kjørvel i den varme oljen.
  • Rør om i fem minutter. Blandingen skal ikke brunes.                                                                                   
  • Lag buljongen for seg selv og hell den varm over løk, poteter og gulrøtter.                                                         
  • Sett ned varmen til middels og la det småkoke i ca 30 minutter/til det er mørt.                                             
  • La suppen kjøle seg litt. Ha den i en mikser eller foodprocessor og kjør den til de faste delene er moset opp og suppen er jevn.                                                                                                                                  
  • Varm opp i kjelen igjen og tilsett appelsinsaften.


Jeg hadde ikke kjørvel i huset, men suppen ble kjempegod likevel. Jeg tok i en skje med revet ingefær og to fedd hvitløk isteden. Jeg hadde også en rest med blomkål som måtte brukes, så jeg slang den også oppi sammen med gulrøttene. 
Suppen er både salt og søt og nettopp derfor supergod. Ønsker du den sterk, er det bare til fyre på med mer ingefær, pepper, chili eller cayenne.  
God appetitt!

lørdag 22. mai 2010

Reduce, Reuse, Recycle, Repurpose....

Skrevet av Therese

...de fire r'ene i miljøvernerens mantra. Man kunne lagt til et femte: Repair.
Hvor mange av oss kan stoppe en strømpe? Limer hanken på en knust kopp? Lapper hullete bukseknær? Fikser dynetrekk som er raknet i sømmen? 
....Ikke?
Det er jo så mye enklere å kjøpe nytt...
Men som regel tenker vi ikke den tanken engang. Vi kaster på automatikk. Det er det vi er opplært til. Å reparere blir nesten sett på som smålig, gjerrig, fattigslig.
Temmelig sprøtt, når man tenker over det. 
Men saken er at vi tenker ikke over det. De fleste av oss stopper ved 'økonomi', og konkluderer med at vi fint har råd til å kjøpe nytt. For mange ting er jo blitt så utrolig billig. Men prøv dette tankeeksperimentet:
Hvem laget det?
Hvor ble det laget?
Hva er det laget av?
Hvor ender det når du ikke vil ha det lenger?
Tja...
Og så er det den andre biten. Den energimessige, eller hva jeg skal kalle det. Hele 'vibben' rundt det å ta vare på noe du har, istedenfor å kaste det. Det er noe jeg føler veldig sterkt, men ikke kan forklare. For ikke å snakke om gleden over å ikke bidra til konsumkulturen - det føles som et tilfredsstillende 'jeg vant!' hver gang.

Så bli med meg på en liten fotovandring i reparasjonens enkle kunst. Fra et vatteppe som til de grader var 'klar for bosset', til et vatteppe så godt som nytt. Mye bedre, faktisk, fordi det inneholder masse minner fra et 17 års langt bekjentskap, fra jeg traff det i København hos en venninne (som hadde eid det enda lengre).  



Lekkert, ikke sant? Begge kortendene var slik. Så fillete at jeg var engstelig hver gang jeg la det i vaskemaskinen. Så fillete at jeg passet på å brette det strategisk sammen når det var gjester i huset.



Operasjon Redd Vatteppet Fra København bestod i å ta et lite brukt dynetrekk, klippe 20 cm av bredden og sy det sammen igjen, putte vatteppet inni, sy igjen, og håndquilte noen rader for å holde trekket på plass.
Så var det igjen klart for kos.

torsdag 20. mai 2010

Kunsten å være avhengig

Skrevet av Therese

Den 7. juni 2005 feiret Norge 100 års uavhengighet fra Sverige.
Under folkefesten for uavhengighet - vår tids hellige ku, sammen med individualisme - signerte representanter for 52 organisasjoner en avhengighetserklæring, som de overleverte statsministeren.
Utgangspunktet for erklæringen var spørsmål som: Hvordan påvirker dagens sterke fokus på individualisme våre ulike fellesskap - med familien, skolen, venner, kolleger? Hvordan påvirker det måten vi ser på samfunnet? Hvordan påvirker det vår globale bevissthet?
Den konkluderer med det faktum at vi er mer avhengig av hverandre enn noensinne - både som nasjon og som individer.

De syv punktene i erklæringen er:


Vi er avhengige av moder jord
Alle har vi behov for en levende jord. Vår sårbare klode er avhengig av at hver enkelt tenker gjennom måten vi handler på, slik at jorden holdes fruktbar og i balanse.


Vi er avhengige av fellesskapet
Alle har vi behov for å være en del av helheten, og høre til i et mangfoldig samfunn bygget på solidaritet og fellesskap. Den enkeltes trygghet avhenger av at det finnes et fellesskap der mange tar ansvar, og der det er tillit og gjensidighet.


Vi er avhengige av trygghet
Alle har vi behov for en havn. Et trygt og godt hjem, mat på bordet og hjelp når vi blir syke gir oss gode rammer om tilværelsen.


Vi er avhengige av anerkjennelse
Alle har vi den samme verdi. Vi har behov for å bli møtt med respekt som de vi er, både med våre gode og mindre gode sider. Vi har behov for å gi og få gjennom meningsfylte oppgaver som utfordrer og utvikler oss med de intellektuelle, kunstneriske, etiske og åndelige evner som ligger i alle mennesker. 


Vi er avhengige av beskyttelse
Alle har vi behov for et vern mot overgrep. Det finnes regler som beskytter menneskers verdighet i fred og i krig. Vi er alle avhengige av at disse reglene følges.



Vi er avhengige av ytring
Alle har vi behov for å ytre oss. Gjennom utfoldelse, lek og ytringer kan vi beholde nysgjerrigheten, undringen og utvikle vår forståelse og evne til toleranse. Natur, kultur, gudstro og livssyn er med på å åpne våre sanser og sette våre liv i en større sammenheng..


Vi er avhengige av tid
Alle har vi behov for stillhet, ro og ettertanke for å kunne hvile og ta de beste valgene for oss selv og samfunnet. For å kunne vise hverandre hjerterom og medmenneskelighet trenger vi tid.

--------------------------------------------------------

Vi velger alle våre områder vi ønsker å legge mer sjel i enn andre, prosjekter og handlinger som uttrykker grønne verdier og ønsker - eller kanskje de velger oss. For noen er det organisasjonsvirksomhet, underskriftskampanjer eller demonstrasjonstog. For andre er det nære ting som å dyrke hagen, strikke og sy, kreativt gjenbruk og hjemmelaget mat. Her på Jordnært har vi valgt å fokusere på det hverdagslige og hjemlige, fordi det er det vi gjør og omgir oss med hver dag. Hjemmet kan være en miljøbombe eller en grønn oase. Men det handler ikke bare om å være miljøvennlig og bærekraftig. Vi ønsker også å leve enklere liv, og mener at vi derigjennom lever mer i kontakt med omgivelsene våre og, i ytterste konsekvens, med livet selv. Og livet, ja, det er i følge John Lennon det som skjer mens du er travelt opptatt med å legge andre planer... 


Vi ønsker å fokusere på 'kunsten å være avhengig'; å tilstrebe et liv hvor vi ikke bare anerkjenner, men praktiserer - etter evne - den avhengigheten som eksisterer mellom oss, jorden, hverandre og omgivelsene. Og omgivelsene, det er alt fra stolene vi sitter på til maten vi spiser, vaskemidlene vi bruker, kremene vi smører oss med, lekene barna våre leker med og gavene vi gir. Det er forbruket vårt, det er det avtrykket vi etterlater oss. Men det er også behovet for tid, stillhet, samvær, fellesskap, kreativitet, spiritualitet, og ikke minst det å finne anker i et stadig hastigere samfunn. Det er ønsket om å forbinde seg mer aktivt til disse omgivelsene - til livets vev. Og i vår erfaring kan hjemmet og det hjemlige være et sted vi kontakter denne veven gjennom våre daglige handlinger.       



(Hvis du vil, kan du lese mer om Avhengighetserklæringen og prosjektet 07-06-05)

søndag 16. mai 2010

Saft av bjørkeblader

Skrevet av Ellen


Skal du tørke blader til bjørkete/krydder eller koke deg saft er tiden inne. Bladene bør plukkes mens de er unge, lyse og klebrie.
Selv har jeg tørket ca 300 gram blader i ovn de siste dagene, og nå lukter det utrolig godt i huset.
Bladene spres utover en stekeplate (med bakepapir), sett ovnen på 35 grader og ha en liten åpning i døren.
Bladene er ferdig tørket mellom 4 - 7 timer etter. Det kommer litt ann på hvor mye blader du har på platen.

Bjørkesaft:

  • 500 gram ferske bjørkeblader
  • 1 kg sukker
  • 1 pose sitronsyre (25 gr)
  • 1,2 l vann

Legg bladene i en kasserolle. (Ja, jeg vet - det er myyye blader her. Men det blir halvert straks du heller oppi vannet :) )
Kok opp vannet (1,2 l).
Hell sukker og sitronsyre over bladene, og hell over det kokte vannet. Rør godt rundt.
La dette stå kaldt og under lokk i 3 - 4 dager.


 
Saften holder i kjøleskap i noen uker. Et godt tips er å bruke flasker som kan korkes. Evt vaske og koke en plastflaske og legge saft i fryseboksen. Da får du et friskt og deilig glass c-vitamin som smaker av vår i vinter også.

Lykke til!


lørdag 15. mai 2010

Utadvendt...

 
Skrevet av Ellen

Tid for hage!
Et lite tips jeg fikk av en venninne var å plante i doruller. Den løser seg opp i jorda, men gjør det lettere å plante ut små spirer. Jeg klipper den i 3 deler, fyller med jord og planter. Enkelt og billig. 
Her er nytt fra hagen.



 


 






 

 


 







 Deilige vår!!!


torsdag 13. mai 2010

Hjemmelaget herbarium

Skrevet av Therese


Strikkekofferten fikk meg til å tenke på herbariumet jeg laget til min datter for noen år siden - også denne med Cicely Mary Barker motiv. Dette er så enkelt å lage at det nesten ikke trengs forklaring, men her kommer en kjapp en for sikkerhets skyld. Dette er en super gave til en liten venn eller venninne nå som sommeren nærmer seg (kalender sier iallefall så!).



Du trenger:

  • To skikkelig kraftige pappbiter, ca 5 mm tykke, i A4 størrelse
  • Pyntepapir/bilder el.l.
  • Limstift
  • Stanley/papir kniv
  • Silkebånd
  • Kontaktpapir



Start med å skjære pappen til i to A4 stykker. Du kan selvfølgelig lage en annen størrelse, bare husk på at det skal være plass til blomster av ulik størrelse inni herbariet.
Du skal lage to identiske pappstykker.
Lag fire kutt i hver pappbit (se på bildet). Her skal silkebåndet trekkes igjennom. Det er silkebåndet som holder hele herbariet sammen.
Dekorer etter eget ønske. Jeg valgte å lime fint papir på utsiden av pappen, brette det rundt kanten, og lime litt tykt papir på innsiden av pappen - akkurat stort nok til å dekke innbrettingen av ytterpapiret. Bruke limstiften til dette.
Gjenta med det andre pappstykket, og dekk deretter begge stykkene med kontaktpapir. Pass på å få pene folder/bretter. Begge sidene av pappen skal dekkes - kontaktpapiret beskytter herbariet mot fukt. 
Bruk fingertuppene til å finne de fire kuttene du laget i pappen. Du vil sannsynligvis kjenne dem lett gjennom pyntepapiret og kontaktpapiret pga 'sårkanten' som kom når du kuttet. Skjær kuttene opp på nytt gjennom papirlagene. Grunnen til at jeg gjør dette i to operasjoner er for å få kuttene så pene som mulig, med minst mulig sårkant.



Bruk knivspissen til å presse silkebåndet gjennom kuttene. Vev båndet inn og ut som vist på bildet. De to pappbitene henger nå sammen via båndet. Hvis du ser nøye på foto nr to, ser du silkebåndet som utgjør ryggen i herbariet. Båndet skal ikke limes eller på annen måte festes til pappen, ettersom den må kunne utvide seg med innholdet i herbariet - så pass på å klippe lange nok silkebånd!
Plassér 10-20 tykke, hvite ark mellom permene. Bruk gjerne akvarellpapir, eller annet papir med litt grov tekstur. Lukk herbariet, knyt båndene - du er ferdig. Resten er opp til den heldige mottageren!
    


Her er noen bilder av prototypen jeg laget i sin tid.







Da jeg gikk på barneskolen lærte jeg at vi skulle dekke hele siden med kontaktpapir etter at blomstene var presset. Dette er feil; fest heller litt hist og her med små biter gjennomsiktig tape eller biter med kontaktpapir. Ellers blir blomsten fort brun.  



I min neste post skal jeg vise hvordan man lager en enkel blomsterpresse til å ha med ut på tur. 

fredag 7. mai 2010

Strikkekoffert

Skrevet av Therese





- KLIKK på bildene for å se dem større! - 
Dette er et glimrende gavetips til en kreativ liten spire. Jeg så en lignende koffert på en fransk nettside en gang, og tenkte med meg selv at denne måtte man da kunne lage like fint selv istedenfor å få den tilsendt fra Frankrike, maskinprodusert og rådyr. Den ble finere, om jeg skal si det selv, og det var kjempegøy å lage den, så gøy at jeg først laget en til min datter, deretter denne her til venninnens 8-årsdag. 

Jeg kjøpte en pappkoffert på Panduro og dekorerte den med noe decoupagepapir jeg hadde, før jeg laget oppbevaringslokket og fylte det hele med kreative godsaker:
To stykker lin til å brodere på (jenta hadde allerede fått en liten broderiramme av oss), et ullpenal fylt med brodérgarn, og to nøster ullgarn. I lokket (som består av et pappstykke limt fast til innsiden av koffertlokket) laget jeg plass til saks, målebånd, to strikkepinner og en heklenål. Jeg sydde også en lite nålebok til oppbevaring av sy-, stoppe- og broderinåler. 

Du trenger:
  • En pappkoffert
  • Decoupage papir eller annen dekor (glansbilder, tegninger, bilder, postkort, utklipp etc etc) med mindre du ønsker å ha den 'naturelle' - du eller barnet ditt kan jo f.eks. tegne rett på kofferten, male den el.l.
  • Limpistol - billig, kjapp og supereffektiv
  • Buksestrikk, ca 1/2 cm bred
  • Stanleykniv/papirkniv
  • Ting å putte i kofferten - strikkeutstyr, hekleutstyr eller annet håndarbeidskos
  • Et stykke papp til innerlokket - se hva du har i papirbosset ditt. Det bør være tynt, men holdbart nok til å bære vekten av redskapene som skal festes på det og den tykke limpistollimen som brukes til å feste pappen med til selve koffertlokket. Pappen fra en litt kraftig pizzaeske bør gjøre susen. 




Start med å dekorere kofferten. Jeg brukte som nevnt decoupagepapir og decoupage lakk, fordi jeg hadde det liggende i stæsjet mitt, men her er det jo bare fantasien som setter grenser.  
Deretter kommer selve arbeidet: innerlokket. Klipp pappen ut så den passer inni koffertlokket. Den enkleste måten å gjøre dette på er å legge kofferten med lokket ned oppå pappen, tegne rundt, og så klippe litt innenfor kanten. 
Jeg pyntet dette innerlokket med en alv fra decoupagepapiret jeg hadde ('fairy flowers' av Cicely Mary Barker) - en alv som syr knapper av reinfann på en skjorte. Ganske fornøyd med den, ja!
Arranger redskapene du vil ha i lokket på en slik måte at de passer inn uten å kollidere med hverandre. På den måten får du en oversikt før du begynner å skjære. Markér med en blyant hvor du ønsker at strikkene skal festes. Husk at strikkene heller bør være stramme enn løse, så ikke redskapene faller ut.



Lag kutt til strikkene med en Stanley/papirkniv og press strikket igjennom. Den siden du skjærer fra blir den peneste, så sørg for at dette blir framsiden. Bildet over viser 'saksestrikket' mitt; det strikket saksen kommer til å henge i. Bildet under viser baksiden:



Gjør det samme med resten av redskapene. Bildet under viser 'strikkepinnestrikket' fra forsiden...



...og fra baksiden:



Snu pappskiven så baksiden kommer opp, og lim fast den en siden av strikket med limpistol. 



Plassér redskapet inni strikket, stram til, og lim den andre siden fast. Klipp vekk overflødig strikk. 



Jeg limte ikke fast strikkstykkene mellom strikkepinnene, ettersom strikket er stramt nok til å holde pinnene på plass.  
Fjern eventuelle redskaper fra pappskiven og lim den fast til innsiden av koffertlokket med limpistol.



Sett redskapene tilbake på plass, fyll kofferten med håndarbeidsgodsaker, ta et skritt tilbake og beundre arbeidet ditt!









Ser du den bittelille kurven med den bittelille trådsnellen og saksen?
Nemlig :)
..............................................................................................................................................

Alt trenger ikke være nytt:
Til denne bursdagsgaven har jeg altså gått ut og kjøpt meg en ferdiglaget koffert fra Panduro. Jeg har også kjøpt en ny saks, et nytt målebånd, broderigarn og to nøster økologisk ullgarn. Men penalet var ett av flere jeg kjøpte på tilbud en gang, og har hatt liggende i den obligatoriske 'gaveskuffen' (alltid noe på lur til en plutselig bursdagsinvitasjon - de har det med å dukke opp av intet i siste øyeblikk). Linstykkene klippet jeg fra stofflagrene mine. Decoupagepapiret og -lakken har jeg hatt liggende i årevis. Nålene, strikkepinnene og heklenålen tok jeg fra mine egne lagre - jeg har masse arvet håndarbeidsstæsj.
Det er ingenting som tilsier at nytt alltid er best, eller at ting pakket i masse plastemballasje (som f.eks. fem nye synåler) gjør en lykkeligere enn ting uten plastemballasje (som f.eks. fem brukte synåler i en hjemmelaget nålebok). En god regel før man kjøper noe, både til seg selv og andre, er å spørre seg selv: "Trenger jeg...?" "Hvordan kan jeg unngå...?"   "Hva kan jeg bruke av det jeg allerede har?"
På den måten sparer du både lommeboken og miljøet :)