onsdag 29. juni 2011

Unfair trade?

av Ellen


Det er mye tullete greier som irriterer meg til tider. Unødvendige greier vi gjør av uvisse grunner, som jeg kan gruble på og finne irriterende. (Ja, jeg vet - det er ikke min vakreste side...) En sånn greie er at hver gang jeg skal kjøpe min morgenkaffe på 7 - eleven må jeg trykke meg rundt og rundt for å komme til den kaffen som kalles FAIR TRADE. 

Selvsagt velger jeg Fair Trade kaffen! Den er dyrere og mer knotete å få ut av maskinen, men jeg føler meg bedre. Men hva er Fair Trade? 

"Fairtrade er navnet på den internasjonale merkeordningen for rettferdig handel mellom fattige produsenter i Sør og markedsaktører i Nord. Det finnes Fairtrade-organisasjoner i 21 land, de fleste i Europa, i tillegg til USA, Canada, New Zealand, Australia, Japan og Mexico. I Norge administreresmerkeordningenav den ideelle stiftelsenFairtrade Max Havelaar Norge.

Fairtrade Max Havelaar Norge ble stiftet i 1997, som et samarbeidsprosjekt mellom 12 organisasjoner. Dette var Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, Handel og Kontor, Norges Bondelag, Redd Barna, Kirkerådet, WWF, Norsk Folkehjelp, Frikirkens Globale Informasjon, Alternativ Handel og Norsk Næring- og Nytelsesarbeiderforbund (NNN).

Organisasjonen som utfører sertifisering og kontroll etter Fairtrade-standardene heter FLO-CERT.

Fairtrade er en internasjonal merkeordning for rettferdig råvarehandel mellom bønder og plantasjer i utviklingsland og importører i Nord. Når du ser Fairtrade-merket på et produkt, betyr det at en uavhengig tredjepart har kontrollert at det er betalt en rettferdig råvarebetaling og at det jobbes for at produsentenes arbeidsforhold blir stadig bedre. Hver gang du kjøper et produkt med Fairtrade-merket på, bidrar du til bedre leve- og arbeidsforhold for bønder og plantasjearbeidere i Sør." 

Joda, jeg har lest gjennom mye av informasjonen som ligger på Fairtrade Max Havelaar Norge sine sider, og jeg liker det! Jeg liker at jeg kan få hjelp i en jungel av valg og produkter. Vi får jevnlig påminnelser fra media om hvordan tilstanden er i landene produktene kommer fra. Du husker vel  barna i elfenbenskysten?





Artikkelen om sandblåste bukser?


Ja, bare for å nevne noen få av dem...

Det er noe herlig naivt som skjer når vi forbrukere skal handle. Men sånn er det jo, vi kan ikke drive å gruble over hver eneste ting i handlevogna...eller?
Det finnes enkelte varer som er Fair Trade merket. Og disse varene finner du ikke i alle butikker! Så hva skal jeg som forbruker gjøre? Må det være så vanskelig???

Det jeg vil vite er: hvem er skurkene?
Hva med et merkesystem som var litt mere ærlig?
Hva med noe som dette?





mandag 20. juni 2011

Kjøttfri mandag - tortellini med spinat

av Ellen


4 - 6 personer

500 g fersk tortellini med spinat
100 g asparges
bukett brokkoli
1 squash
100 g sukkererter
2 fedd hvitløk
stekesmør/olje
1 ss hakket basilikum
3 dl fløte
50 g revet parmesan
salt og pepper etter smak

Hakk grønnsaker og kok opp pastaen etter anvisning på pakke.

Varm oljen i en stekepanne og stek grønnsakene. Tilsett de hakkede urtene, hvitløken og fløten. Stek alt i ca 2 min og rør inn revet parmesan. Smak til med salt og pepper.

Hell sausen med grønnsakene over den nykokte pastaen og server.

Ha gjerne litt revet parmesan på retten når den er klar til servering.

Kjøttfri middag på 15 min! Nyt :)

mandag 13. juni 2011

Inn i hampen for en plante!

Av Therese


Følgende artikkel er en kronikk jeg skrev til Bergens Tidende i 2001, om en av verdens største nyttevekster; Cannabis Sativa. Hamp og økologisk mat var en gang i tiden mine hjertebarn. Kjekt å se at kronikken fortsatt brukes som kilde i mange sammenhenger (bl.a. på Wikipedia og Unge Venstre sine nettsider), selv om den strengt tatt burde vært oppdatert, særlig i forhold til hvor man får kjøpt hva. Det er en glede å se at verden har gått fremover på de 10 årene som er gått siden da. Både Helsedepartementet, tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen og Venstre har gått i bresjen for å oppheve forbudet mot industriell hamp. I tillegg jobber en gruppe norske bønder aktivt for saken. Antageligvis ligger legaliseringen like rundt hjørnet - vi håper iallefall det, for myndighetenes motargumenter er preget av sørgelig uvitenhet og begynner å bli rett ut pinlig. Norge er nå det ENESTE landet i Europa som forbyr bøndene å dyrke industriell hamp. Mer info følger under artikkelen.   




                                                      
                                     Hamp - en glemt ressurs

 "Hvilken bonde som hel gård besidder og ikke sår en skæppe hampefrø og den, som halv gård besidder, en halv skæppe hampefrø, bør af sin husbond tiltales og straffes som en modvillig og ulydig tjener, med mindre han beviser at han ikke har tjenlig jord dertil." 
                                                                                                    Christian Vs Danske Lov av 1683


Visste leseren at det ble funnet hampefrø i en skinnpung båret av Osebergdronninga (år 850) i Osebergskipet? At på 1800-tallet tok folk i Gausdal hatten av og hilste i respekt når de gikk forbi en hampeåker? At visse særlig fine hampesorter kaltes det hvite gull? At hamp i norsk tradisjon symboliserte begynnelse og slutt, da det var det første og det siste folk ble svøpt i her i livet? Visste du at det har vært dyrket hamp i Norge siden vikingtiden og frem til midten av 1900-tallet? Hampen ble brukt til tauverk, fiskegarn, klær og andre tekstiler, men størsteparten av avlingene gikk allikevel med til å produsere seilduk. Ovenstående sitat viser kong Christian V av Danmark-Norge sitt påbud til bøndene om å dyrke hamp i 1683. Han var bekymret over at svenskene solgte store deler av hampeproduksjonen sin til sjøsamer istedenfor til danske og norske handelsmenn, noe som gikk ut over den dansk-norske flåten. Behovet var nemlig så stort at den dansk-norske produksjonen ikke dekket det, og i årene 1870-1874 importerte Norge alene over 18 tusen tonn hamp. De siste fem årene før 2. verdenskrig importerte vi nesten 20 tusen tonn, og eksporterte over tre tusen tonn ferdig tauverk. 


Hampeprodukter fra The Body Shop


Hamp er en gren av Cannabis Sativa. Den er ikke rusgivende, men hampens stilker, frø og blomster har over 25.000 andre bruksområder. Den har vært brukt av oss mennesker siden tidenes morgen og over stort sett hele verden, grunnet dens unike anvendelighet og ekstreme hardførhet. En plante som har vært dyrkbar over store deler av Fjellsiden her i Bergen (til bruk i reperbanen i Sandviken) må absolutt kunne kalles levedyktig! Helt frem til 1945 var den en av verdens viktigste kilder til fiber og vegetabilsk olje. Som kuriosa kan nevnes at USAs første president, George Washington, i tillegg til Thomas Jefferson, var hampebønder. Uavhengighetserklæringen ble skrevet på hampepapir, det første amerikanske flagget var av hamp - så også de første Levis-bukser. Den i ettertid kanskje mest oppsiktsvekkende bruken av hamp var det derimot Henry Ford som sto for. I 1942 produserte han en bil hvis karosseri hovedsakelig var laget av hamp (fra Fords egne åkre), og bilens drivstoff var hampefrøolje. 


Dessverre ble det en slutt på denne miljøvennlige kreativiteten etter 2. verdenskrig, da forbudet mot marihuana kom fra USA. Tragisk nok ble hamp satt i samme bås som marihuana. Forbudet kom egentlig gradvis i de ulike stater allerede fra 1920-årene og fremover, men ble midlertidig opphevet under krigen da militæret fikk økt behov for tauverk og tekstiler. Kampanjen "Hemp for Victory!" skulle få bøndene til igjen å dyrke hamp. 
Både hamp og marihuana tilhører arten Cannabis Sativa. Forskjellen ligger i måten plantene blir dyrket på: hamp plantes tett for å frembringe en grov plante med én kraftig, fiberrik stengel og få blader, mens marihuana er buskete og trenger mer plass og sollys. Det er denne forskjellen i dyrkingen som avgjør mengden av det rusgivende stoffet i planten, THC. Marihuana inneholder ca. 2 prosent THC, mens hamp inneholder ca. 0,3 prosent. Det betyr at for å bli høy på hamp, må man røyke en joint på størrelse med en telefonstolpe - på få minutter ... 


Mine egne hjemmebakte knekkebrød med hampefrø.


Etter mange år i mørket, skubbet til side av fordommer, billig bomull, syntetfibrer og sterke økonomiske og politiske interesser, er hampen endelig blitt gjenoppdaget og er på full fart inn over Europa. Hovedgrunnen til dens økende popularitet er miljøaspektet; 


* Hamp er en av verdens mest fornybare ressurser. Den vokser "som ugress" og tåler harde klima. 
* Hamp er en av naturens mest effektive produsenter av olje, fiber og protein. 
* Hamp har over 25.000 bruksområder, deriblant papir, biologisk plastikk, smykker, olje, kosmetikk, drivstoff, husbygging, biteringer, snop, shampo, pasta, leppepomade, medisin, kosttilskudd, sandaler, tapet, bleier, lommebøker, etc., etc., etc. ... 
* Hamp overgår de fleste andre råvarer i kvalitet - bl.a. er hampetekstiler opp til ti ganger mer slitesterk enn bomullstekstiler, og puster bedre enn bomull. Papir fremstilt av hamp er også langt mer slitesterkt. 
* Hamp kan dyrkes helt uten sprøytemidler, mens f.eks. bomull er ansvarlig for 25 prosent av alle sprøytegiftene i verden. 
* Hamp gir 200 prosent større avling til tekstilproduksjon enn bomull. 
* Hampeoljen inneholder naturens mest perfekte kombinasjon av de essensielle fettsyrene Omega 3 og Omega 6. 
* Hampefrø er naturens mest komplette proteinkilde. 
* Hamp har en livssyklus på 100 dager, mens trær til papirfremstilling bruker 50-500 år på å vokse opp igjen. 
* Hamp gir 4 ganger så mye papirmasse over en 20-årsperiode. 
* Hamp bruker mellom 1/5-1/7 av de forurensende kjemikaliene brukt under papirfremstilling og trenger ikke klorbleking. 
* Hampepapir kan resirkuleres 7 ganger; tremassepapir kun 4 ganger. 
* Hamp kan bli til trekull og metanol (biobrensel) og således erstatte kull og diesel. 


Hampeprodukter fra Sanabona. Bilde FNH/Kim Gebecke.

Når vi vet at hamp langt på vei kan dekke verdens behov for papir, tekstil, mat, drivstoff og byggematerialer, er det vanskelig å forstå hvordan forbudet kan opprettholdes overhodet. Nærmere en "mirakelplante" kommer vi neppe. En av påstandene fra hampens motstandere har vært at det altfor lett vil kunne dyrkes ulovlig marihuana blandt hampeplantene - noe vi allerede har sett er en umulighet pga. deres ulike krav til dyrking. Av de to er hamp dessuten den dominante planten, og vil forringe THC-innholdet i marihuanaplanter hvis de plantes ved siden av hverandre. Registrerte hampeåkre blir i tillegg gjenstand for inspeksjon av myndighetene. 
En mer sannsynlig årsak til opprettholdelsen av forbudet, er papir/tekstil/den kjemiske industriens økonomiske interesser; en konkurranse fra den lettdyrkede, lettforedlede hampen er lite velkommen. Gjennom hampedyrking vil bønder verden over kunne overta mange av disse industrienes oppgaver, og derigjennom finne seg en ekstra inntektskilde - det gjelder bønder i den 3. verden så vel som norske småbruk. 


Tegning som viser noen av bruksområdene til cannabisplanten.


Mens hampedyrkingen aldri har opphørt i land som Russland, Ukraina, Ungarn, Spania, Italia og Frankrike, har dyrkingen nå blitt gjenopptatt i andre land som England, Tyskland, Finland, Danmark og Holland - med subsidier fra EU (faktisk er det hampedyrking som gir størst støtte pr. areal fra EU). I Canada har det vært dyrket hamp i mange år. 


Garnbutikken House of Hemp i Storbritannia.


Industriell hamp kan redde skogene fra dagens rovdrift. Den vil kunne bli et levebrød for mennesker verden over, og opprette mye av ubalansen forårsaket av dagens forurensing. Det er derfor en lettelse å se at planten endelig er på vei mot legalisering i flere land. En økende miljøbevissthet hos folk bærer mye av grunnen til dette. Men mens en rekke europeiske land samt EU-kommisjonen foreslår at forbudet mot industriell hamp blir opphevet, forblir Norge sterkt påvirket av USAs holdninger. Og mens marihuanaens skadevirkninger har vært motstandernes hovedargument nr. 1, er det ganske ironisk å se at det nettopp er rusaspektet og de store forbrytersyndikatene som har blitt tatt vare på gjennom forbudet. De over 25.000 andre virkeområdene synes å ha gått i glemmeboken. 


Damejakke i 55% hamp og 45% økobomull fra Stormberg.


Selv om dyrkingen fremdeles er forbudt i Norge, er det ikke forbudt å importere fra andre land. Det finnes enkelte utsalgssteder for hampeprodukter. De fleste kjenner sikkert til Body Shop sin kampanje, "Hemp is Hope", som møtte massiv motstand da den kom til Norge. Til tross for dette kan man altså fremdeles få kjøpt såpe, leppepomade, massasjeolje, fuktighetskrem m.m. i Body Shop sine butikker. På Witchy Bitchy Beauty Spot på Nikolaikirkeallmenningen kan man få hampemel, shampo, frø, kjærlighet på pinne m.m. Hippopotamus lager hampepapir. Ellers har vi i alle fall to butikker i Norge som er rene hampebutikker; Hemp House i Oslo og Missing Link i Stavanger. Disse selger også over internett, og har alt fra klær til snowboard og papirprodukter. 


God handlelyst!


AV THERESE KRZYWINSKI,TIDL. LEDER BERGEN ØKOMATRING
__________________________________________________________________________________


Vær med å arbeide for at industriell hamp skal bli lov å dyrke i Norge! På Facebook finner du følgende grupper du kan støtte: Legaliser industriell hamp, som er et privat initiativ, og Foreningen for Norske Hampebønder (FNH) sin side HAMP www.hemp.no. Anbefaler dere forøvrig å gå til FNH sin hjemmeside for mer info om planten, dens bruksområder og den politiske utviklingen i Norge.


FNH på besøk i en hampeåker i Sverige. Bilde FNH/Kim Gebecke.


Litteratur for videre lesing: 
Inn i hampen av Jan Bojer Vindheim, 2000.  
Hamp av Sondre Båtstrand, 2003. 


Hemp converse fra inhabitat.com 

fredag 10. juni 2011

The Story of Stuff

Ojojojojojojojojoj! Gikk det virkelig 6 måneder der? Bare sånn svissssj?
Vel. Hva skal vi si. Det var en lang og mørk vinter, det er iallefall helt sikkert. Og det var en veldig travel vår.
Men men, her er vi iallefall igjen, og velger å 'starte' med denne fantastiske 20-minutters filmen. Noen har kanskje sett den før, klikket seg inn på linken som har lagt i sidemenyen en stund. I så fall, se den gjerne igjen. Har du ikke sett den - gled deg. Denne burde vært pensum på alle skoler på (nesten) alle nivåer. Denne gir svar på alt, og motivasjon til alt. Det er rett og slett The Story of Stuff. Enjoy!