Marthe beskriver seg selv som hobbygartner, og lever 'det grønne liv' med familien sin - tre små gutter, mann, hund, kanin og fire høns. Drømmen er å være sjølberget på eget småbruk, men enn så lenge blir det dyrket grønnsaker, urter, bær m.m. i kjøkkenhagen. I tillegg driver Marthe med strikking, spinning og brodering. I dette innlegget tar hun opp tanker mange av oss kan kjenne oss igjen i.
Urealistisk hippie?
Er det det jeg er? Tror jeg at jeg kan redde verden ved å dyrke min egen mat og lage mine egne klær? Kommer den globale oppvarmingen til å stoppe fordi jeg setter en lapp på buksebeinet til guttungen i stedet for å kjøpe en ny? Kommer burhøns til å bli forbudt bare fordi vi har kjøpt egne høner? Slutter folk å sulte i hjel fordi jeg kjøper en fairtrade sjokkis i stedet for Freia melkesjokolade?
Vel, kanskje ikke. Jeg kan ikke redde verden alene. Og kanskje har det ikke noe å si om alle skulle gå over til å leve sånn vi gjør heller. Kanskje verden er fucked uansett.
MEN, jeg liker faktisk å leve sånn. Det gir meg en indre tilfredsstillelse. Jeg får kontakt med alle prossessene i hvordan maten min og klærne mine blir produsert. Å stikke hendene i jorda og dyrke min egen mat, ja det gir meg faktisk jordkontakt på flere enn ett plan.
I den moderne verden er det så lett å føle seg liten. Liten i forhold alle de store selskapene som styrer alt. Liten i forhold til fly og biler og romskip og ting jeg ikke skjønner meg på. Sjølberging gir meg på en måte en viss kontroll over mitt eget liv. Jeg kan skape noe selv! Jeg trenger ikke alle de store selskapene som prøver å selge meg ting. For jeg klarer selv.
Javel, så kanskje det er barnslig. Kanskje det er trassig. Kanskje det egentlig bare er tenåringsopprøret som ikke har gitt slipp. Men jeg har prøvd 8-16 jobb. Jeg har tjent og brukt masse penger. Og det gav meg egentlig ingenting. Javel,så er det en utrolig deilig følelse å ha kjøpt en ny og fin kjole på H&M. Men følelsen er så sinnsykt kortvarig. Det er ikke ekte lykke. Snarere tvert imot. Jeg var absolutt ikke lykkelig den gangen jeg tjente masse penger, for jeg strebet hele tiden etter mer. Og til slutt så brukte jeg mer penger enn det jeg tjente, og det i seg selv er ganske sykt siden jeg tjente ganske mye.
Jeg streber fremdeles etter mer, men på en annen måte. Jeg vil bli mye mer sjølberget. Jeg kunne godt tenke meg et småbruk, for å kunne oppnå det. Men samtidig har jeg så mye jeg kan oppnå her jeg er. Alle kan ikke ha en geit, men alle kan lage sin egen ost. Alle kan ikke dyrke korn, men alle kan bake sitt eget brød. Fritt sitert etter noe jeg leste i Home Farmer Magazine.
Så kanskje jeg er en urealistisk hippie. Men jeg er en forholdsvis lykkelig hippie. Og det holder for meg. For øyeblikket.
Vel, kanskje ikke. Jeg kan ikke redde verden alene. Og kanskje har det ikke noe å si om alle skulle gå over til å leve sånn vi gjør heller. Kanskje verden er fucked uansett.
MEN, jeg liker faktisk å leve sånn. Det gir meg en indre tilfredsstillelse. Jeg får kontakt med alle prossessene i hvordan maten min og klærne mine blir produsert. Å stikke hendene i jorda og dyrke min egen mat, ja det gir meg faktisk jordkontakt på flere enn ett plan.
I den moderne verden er det så lett å føle seg liten. Liten i forhold alle de store selskapene som styrer alt. Liten i forhold til fly og biler og romskip og ting jeg ikke skjønner meg på. Sjølberging gir meg på en måte en viss kontroll over mitt eget liv. Jeg kan skape noe selv! Jeg trenger ikke alle de store selskapene som prøver å selge meg ting. For jeg klarer selv.
Javel, så kanskje det er barnslig. Kanskje det er trassig. Kanskje det egentlig bare er tenåringsopprøret som ikke har gitt slipp. Men jeg har prøvd 8-16 jobb. Jeg har tjent og brukt masse penger. Og det gav meg egentlig ingenting. Javel,så er det en utrolig deilig følelse å ha kjøpt en ny og fin kjole på H&M. Men følelsen er så sinnsykt kortvarig. Det er ikke ekte lykke. Snarere tvert imot. Jeg var absolutt ikke lykkelig den gangen jeg tjente masse penger, for jeg strebet hele tiden etter mer. Og til slutt så brukte jeg mer penger enn det jeg tjente, og det i seg selv er ganske sykt siden jeg tjente ganske mye.
Jeg streber fremdeles etter mer, men på en annen måte. Jeg vil bli mye mer sjølberget. Jeg kunne godt tenke meg et småbruk, for å kunne oppnå det. Men samtidig har jeg så mye jeg kan oppnå her jeg er. Alle kan ikke ha en geit, men alle kan lage sin egen ost. Alle kan ikke dyrke korn, men alle kan bake sitt eget brød. Fritt sitert etter noe jeg leste i Home Farmer Magazine.
Så kanskje jeg er en urealistisk hippie. Men jeg er en forholdsvis lykkelig hippie. Og det holder for meg. For øyeblikket.
..........................................................
Marthe kan du lese mer om og av i Tussebloggen.
1 kommentar:
Kjempebra innlegg! <3
Ellen
Legg inn en kommentar