Reparere, Preparere, Justere, Maltraktere...

Av Therese

Dette er innlegget som ville fått min bestemor til å snu seg i graven. Det skal nemlig handle om å reparere klær istedenfor å kaste dem.
"HVA? KASTE klær?!?"
Det er ikke lenge siden det var helt uhørt, ikke engang en problemstilling. Men faktum er i dag at folk: ikke har tid/gidder, det er så billig å kjøpe klær at det er ikke bryet verdt, unger vokser så fort ut av klærne allikevel ("Er den ikke egentlig i ferd med å bli for liten? Jeg kaster den. Jeg tror uansett det holder på å komme et nytt hull på kneet også."). Og - hold deg fast, bestemor: folk vet ikke hvordan man gjør.

Jeg har selv falt for alle argumenter (bortsett fra det siste, kanskje). Argumenter blir jo spesielt overbevisende når de kommer fra en selv, ikke sant? Jeg er særlig svak for billig-argumentet.
For å ta ett punkt om gangen:

Jeg har ikke tid: Det tar mindre tid å lappe et hull enn å dra ut for å kjøpe nytt plagg.
Klær er så billig uansett: Ja, hvorfor det mon tro? Hvem betaler prisen? Arbeidere i fattige land og miljøet scorer nok høyest her, men dette fortjener strengt tatt et eget innlegg. Men én ting må påpekes her: At noe er billig, betyr ikke at den finnes 'litt mindre' enn dyre ting. Den er der. Den er produsert. Man kan få en strømpebukse til 29,- kr, og man kan få en til 329,-. Det har ikke kostet mer, hverken energi-, helse- og miljømessig, å produsere den dyre enn den billige. Noen ganger er det faktisk tvert om. Det er altså ingen grunn til å ha mindre dårlig samvittighet over forbruket fordi man finner billige ting. Tingen er allerede laget og ligger der, et eller annet sted i den store ting-kjeden. 
Unger vokser så fort ut av klærne allikevel: Arve. Legge opp. Legge ned. Klippe av, forlenge. Se lenger nede i innlegget.
Jeg vet ikke hvordan: Her kommer vi inn. Og mødre, tanter og bestemødre. Og You Tube (det fins en video for alt). Og diverse bøker om stopping og fiksing og sying og ju neim itt.

På Nøstebarn sin blogg finner du bilder og forklaring på hvordan man stopper sokker, samt tips til lapping av klær. Boken Brukt på nytt av Kathrine Gregersen tar også grundig for seg ulike lappe- og stoppemetoder, med gode bilder til.
Men det behøver altså ikke være vanskelig. Så lenge det ikke er klumpete, går det meste bra - det er de færreste som inspiserer undersiden av sokkene dine.

Et hull på oversiden av stortåen på en strømpebukse. Vanlig sytråd og kastesting gjør susen.

Hvem kjenner vel ikke igjen dette?

Og hvor kult er vel ikke dette? :) 

Bomullsstrømpebukser rakner ikke om du klipper foten rett av. Du behøver ikke sy opp noen kant nederst. Ungen har plagget i ett år til. En annen fordel: tights trenger sjeldnere vask enn strømpebukser (du vet, sure tær og sko og sånt).

Sokkene mine i ubehandlet og plantefarget garn holdt ikke lenge. Lærdom: forsterk sålen. Uhellet lot seg heldigvis bøte på, bokstavelig talt. Istedenfor å stoppe, valgte jeg å hekle en lapp og sy den over hullet på hælen. En stund etter kom det hull på tåballen, og jeg heklet en lapp til. Da det gikk hull under den andre sokken, valgte jeg å hekle en hel såle isteden. Deilig og mykt å gå på. Det hadde kanskje vært bedre å strikke et nytt par, men disse sokkene kommer jeg til å lappe på til det ikke går lenger, fordi de var det første sokkeparet jeg strikket, venninnen min har farget garnet, og fordi de er ultrakule :) Man skal ikke kimse av affeksjonsverdi!

Andre barneklassikere:

Bukser som er blitt for korte men ellers passer: klipp av til shorts, eller forleng nederst med en dekorativ stoffremse. 

Trøyer som har fått for korte ermer: klipp av til singlet eller t-skjorte. 

Kjoler som er for små: klipp av skjørtdelen, sett strikk i og du har et skjørt. 

Er jeg i det kreative hjørnet, syr jeg sammen skjørtet fra en kjole og bolen på en trøye og får en helt 'ny', kortermet kjole. 

Hull på knær og albuer: sett lapp på!
Flekker: hekle en blomst og sy på, eller stryk/sy et annet dekorativt merke/lapp på.

Kom gjerne med dine egne tips til hvordan forlenge klærnes levetid!

Unfair trade?

av Ellen

Det er mye tullete greier som irriterer meg til tider. Unødvendige greier vi gjør av uvisse grunner, som jeg kan gruble på og finne irriterende. (Ja, jeg vet - det er ikke min vakreste side...) En sånn greie er at hver gang jeg skal kjøpe min morgenkaffe på 7 - eleven må jeg trykke meg rundt og rundt for å komme til den kaffen som kalles FAIR TRADE. 

Selvsagt velger jeg Fair Trade kaffen! Den er dyrere og mer knotete å få ut av maskinen, men jeg føler meg bedre. Men hva er Fair Trade? 

"Fairtrade er navnet på den internasjonale merkeordningen for rettferdig handel mellom fattige produsenter i Sør og markedsaktører i Nord. Det finnes Fairtrade-organisasjoner i 21 land, de fleste i Europa, i tillegg til USA, Canada, New Zealand, Australia, Japan og Mexico. I Norge administreresmerkeordningenav den ideelle stiftelsenFairtrade Max Havelaar Norge.

Fairtrade Max Havelaar Norge ble stiftet i 1997, som et samarbeidsprosjekt mellom 12 organisasjoner. Dette var Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, Handel og Kontor, Norges Bondelag, Redd Barna, Kirkerådet, WWF, Norsk Folkehjelp, Frikirkens Globale Informasjon, Alternativ Handel og Norsk Næring- og Nytelsesarbeiderforbund (NNN).

Organisasjonen som utfører sertifisering og kontroll etter Fairtrade-standardene heter FLO-CERT.

Fairtrade er en internasjonal merkeordning for rettferdig råvarehandel mellom bønder og plantasjer i utviklingsland og importører i Nord. Når du ser Fairtrade-merket på et produkt, betyr det at en uavhengig tredjepart har kontrollert at det er betalt en rettferdig råvarebetaling og at det jobbes for at produsentenes arbeidsforhold blir stadig bedre. Hver gang du kjøper et produkt med Fairtrade-merket på, bidrar du til bedre leve- og arbeidsforhold for bønder og plantasjearbeidere i Sør." 

Joda, jeg har lest gjennom mye av informasjonen som ligger på Fairtrade Max Havelaar Norge sine sider, og jeg liker det! Jeg liker at jeg kan få hjelp i en jungel av valg og produkter. Vi får jevnlig påminnelser fra media om hvordan tilstanden er i landene produktene kommer fra. Du husker vel  barna i elfenbenskysten?

Og barnearbeiderne i den Indiske bomullsindustrien?

Eller kaffe med bismak?

Hva med tekstilarbeiderne fra India?

Og kampanjen Rene Klær (om klesproduksjon)

Artikkelen om sandblåste bukser?

Ikke glem kinesiske slavearbeidere!

Ja, bare for å nevne noen få av dem...

Det er noe herlig naivt som skjer når vi forbrukere skal handle. Men sånn er det jo, vi kan ikke drive å gruble over hver eneste ting i handlevogna...eller?

Det finnes enkelte varer som er Fair Trade merket. Og disse varene finner du ikke i alle butikker! Så hva skal jeg som forbruker gjøre? Må det være så vanskelig???

Det jeg vil vite er: hvem er skurkene?

Hva med et merkesystem som var litt mere ærlig?

Hva med noe som dette?

Kjøttfri mandag - tortellini med spinat

av Ellen

4 - 6 personer

500 g fersk tortellini med spinat
100 g asparges
bukett brokkoli
1 squash
100 g sukkererter
2 fedd hvitløk
stekesmør/olje
1 ss hakket basilikum
3 dl fløte
50 g revet parmesan
salt og pepper etter smak

Hakk grønnsaker og kok opp pastaen etter anvisning på pakke.

Varm oljen i en stekepanne og stek grønnsakene. Tilsett de hakkede urtene, hvitløken og fløten. Stek alt i ca 2 min og rør inn revet parmesan. Smak til med salt og pepper.

Hell sausen med grønnsakene over den nykokte pastaen og server.

Ha gjerne litt revet parmesan på retten når den er klar til servering.

Kjøttfri middag på 15 min! Nyt :)

Inn i hampen for en plante!

Av Therese


Følgende artikkel er en kronikk jeg skrev til Bergens Tidende i 2001, om en av verdens største nyttevekster; Cannabis Sativa. Hamp og økologisk mat var en gang i tiden mine hjertebarn. Kjekt å se at kronikken fortsatt brukes som kilde i mange sammenhenger (bl.a. på Wikipedia og Unge Venstre sine nettsider), selv om den strengt tatt burde vært oppdatert, særlig i forhold til hvor man får kjøpt hva. Det er en glede å se at verden har gått fremover på de 10 årene som er gått siden da. Både Helsedepartementet, tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen og Venstre har gått i bresjen for å oppheve forbudet mot industriell hamp. I tillegg jobber en gruppe norske bønder aktivt for saken. Antageligvis ligger legaliseringen like rundt hjørnet - vi håper iallefall det, for myndighetenes motargumenter er preget av sørgelig uvitenhet og begynner å bli rett ut pinlig. Norge er nå det ENESTE landet i Europa som forbyr bøndene å dyrke industriell hamp. Mer info følger under artikkelen.   

                                                      
                                     Hamp - en glemt ressurs

 "Hvilken bonde som hel gård besidder og ikke sår en skæppe hampefrø og den, som halv gård besidder, en halv skæppe hampefrø, bør af sin husbond tiltales og straffes som en modvillig og ulydig tjener, med mindre han beviser at han ikke har tjenlig jord dertil." 
                                                                                                    Christian Vs Danske Lov av 1683


Visste leseren at det ble funnet hampefrø i en skinnpung båret av Osebergdronninga (år 850) i Osebergskipet? At på 1800-tallet tok folk i Gausdal hatten av og hilste i respekt når de gikk forbi en hampeåker? At visse særlig fine hampesorter kaltes det hvite gull? At hamp i norsk tradisjon symboliserte begynnelse og slutt, da det var det første og det siste folk ble svøpt i her i livet? Visste du at det har vært dyrket hamp i Norge siden vikingtiden og frem til midten av 1900-tallet? Hampen ble brukt til tauverk, fiskegarn, klær og andre tekstiler, men størsteparten av avlingene gikk allikevel med til å produsere seilduk. Ovenstående sitat viser kong Christian V av Danmark-Norge sitt påbud til bøndene om å dyrke hamp i 1683. Han var bekymret over at svenskene solgte store deler av hampeproduksjonen sin til sjøsamer istedenfor til danske og norske handelsmenn, noe som gikk ut over den dansk-norske flåten. Behovet var nemlig så stort at den dansk-norske produksjonen ikke dekket det, og i årene 1870-1874 importerte Norge alene over 18 tusen tonn hamp. De siste fem årene før 2. verdenskrig importerte vi nesten 20 tusen tonn, og eksporterte over tre tusen tonn ferdig tauverk. 

Hampeprodukter fra The Body Shop

Hamp er en gren av Cannabis Sativa. Den er ikke rusgivende, men hampens stilker, frø og blomster har over 25.000 andre bruksområder. Den har vært brukt av oss mennesker siden tidenes morgen og over stort sett hele verden, grunnet dens unike anvendelighet og ekstreme hardførhet. En plante som har vært dyrkbar over store deler av Fjellsiden her i Bergen (til bruk i reperbanen i Sandviken) må absolutt kunne kalles levedyktig! Helt frem til 1945 var den en av verdens viktigste kilder til fiber og vegetabilsk olje. Som kuriosa kan nevnes at USAs første president, George Washington, i tillegg til Thomas Jefferson, var hampebønder. Uavhengighetserklæringen ble skrevet på hampepapir, det første amerikanske flagget var av hamp - så også de første Levis-bukser. Den i ettertid kanskje mest oppsiktsvekkende bruken av hamp var det derimot Henry Ford som sto for. I 1942 produserte han en bil hvis karosseri hovedsakelig var laget av hamp (fra Fords egne åkre), og bilens drivstoff var hampefrøolje. 


Dessverre ble det en slutt på denne miljøvennlige kreativiteten etter 2. verdenskrig, da forbudet mot marihuana kom fra USA. Tragisk nok ble hamp satt i samme bås som marihuana. Forbudet kom egentlig gradvis i de ulike stater allerede fra 1920-årene og fremover, men ble midlertidig opphevet under krigen da militæret fikk økt behov for tauverk og tekstiler. Kampanjen "Hemp for Victory!" skulle få bøndene til igjen å dyrke hamp. 
Både hamp og marihuana tilhører arten Cannabis Sativa. Forskjellen ligger i måten plantene blir dyrket på: hamp plantes tett for å frembringe en grov plante med én kraftig, fiberrik stengel og få blader, mens marihuana er buskete og trenger mer plass og sollys. Det er denne forskjellen i dyrkingen som avgjør mengden av det rusgivende stoffet i planten, THC. Marihuana inneholder ca. 2 prosent THC, mens hamp inneholder ca. 0,3 prosent. Det betyr at for å bli høy på hamp, må man røyke en joint på størrelse med en telefonstolpe - på få minutter ... 

Mine egne hjemmebakte knekkebrød med hampefrø.

Etter mange år i mørket, skubbet til side av fordommer, billig bomull, syntetfibrer og sterke økonomiske og politiske interesser, er hampen endelig blitt gjenoppdaget og er på full fart inn over Europa. Hovedgrunnen til dens økende popularitet er miljøaspektet; 


* Hamp er en av verdens mest fornybare ressurser. Den vokser "som ugress" og tåler harde klima. 
* Hamp er en av naturens mest effektive produsenter av olje, fiber og protein. 
* Hamp har over 25.000 bruksområder, deriblant papir, biologisk plastikk, smykker, olje, kosmetikk, drivstoff, husbygging, biteringer, snop, shampo, pasta, leppepomade, medisin, kosttilskudd, sandaler, tapet, bleier, lommebøker, etc., etc., etc. ... 
* Hamp overgår de fleste andre råvarer i kvalitet - bl.a. er hampetekstiler opp til ti ganger mer slitesterk enn bomullstekstiler, og puster bedre enn bomull. Papir fremstilt av hamp er også langt mer slitesterkt. 
* Hamp kan dyrkes helt uten sprøytemidler, mens f.eks. bomull er ansvarlig for 25 prosent av alle sprøytegiftene i verden. 
* Hamp gir 200 prosent større avling til tekstilproduksjon enn bomull. 
* Hampeoljen inneholder naturens mest perfekte kombinasjon av de essensielle fettsyrene Omega 3 og Omega 6. 
* Hampefrø er naturens mest komplette proteinkilde. 
* Hamp har en livssyklus på 100 dager, mens trær til papirfremstilling bruker 50-500 år på å vokse opp igjen. 
* Hamp gir 4 ganger så mye papirmasse over en 20-årsperiode. 
* Hamp bruker mellom 1/5-1/7 av de forurensende kjemikaliene brukt under papirfremstilling og trenger ikke klorbleking. 
* Hampepapir kan resirkuleres 7 ganger; tremassepapir kun 4 ganger. 
* Hamp kan bli til trekull og metanol (biobrensel) og således erstatte kull og diesel. 

Hampeprodukter fra Sanabona. Bilde FNH/Kim Gebecke.

Når vi vet at hamp langt på vei kan dekke verdens behov for papir, tekstil, mat, drivstoff og byggematerialer, er det vanskelig å forstå hvordan forbudet kan opprettholdes overhodet. Nærmere en "mirakelplante" kommer vi neppe. En av påstandene fra hampens motstandere har vært at det altfor lett vil kunne dyrkes ulovlig marihuana blandt hampeplantene - noe vi allerede har sett er en umulighet pga. deres ulike krav til dyrking. Av de to er hamp dessuten den dominante planten, og vil forringe THC-innholdet i marihuanaplanter hvis de plantes ved siden av hverandre. Registrerte hampeåkre blir i tillegg gjenstand for inspeksjon av myndighetene. 
En mer sannsynlig årsak til opprettholdelsen av forbudet, er papir/tekstil/den kjemiske industriens økonomiske interesser; en konkurranse fra den lettdyrkede, lettforedlede hampen er lite velkommen. Gjennom hampedyrking vil bønder verden over kunne overta mange av disse industrienes oppgaver, og derigjennom finne seg en ekstra inntektskilde - det gjelder bønder i den 3. verden så vel som norske småbruk. 

Tegning som viser noen av bruksområdene til cannabisplanten.

Mens hampedyrkingen aldri har opphørt i land som Russland, Ukraina, Ungarn, Spania, Italia og Frankrike, har dyrkingen nå blitt gjenopptatt i andre land som England, Tyskland, Finland, Danmark og Holland - med subsidier fra EU (faktisk er det hampedyrking som gir størst støtte pr. areal fra EU). I Canada har det vært dyrket hamp i mange år. 

Garnbutikken House of Hemp i Storbritannia.

Industriell hamp kan redde skogene fra dagens rovdrift. Den vil kunne bli et levebrød for mennesker verden over, og opprette mye av ubalansen forårsaket av dagens forurensing. Det er derfor en lettelse å se at planten endelig er på vei mot legalisering i flere land. En økende miljøbevissthet hos folk bærer mye av grunnen til dette. Men mens en rekke europeiske land samt EU-kommisjonen foreslår at forbudet mot industriell hamp blir opphevet, forblir Norge sterkt påvirket av USAs holdninger. Og mens marihuanaens skadevirkninger har vært motstandernes hovedargument nr. 1, er det ganske ironisk å se at det nettopp er rusaspektet og de store forbrytersyndikatene som har blitt tatt vare på gjennom forbudet. De over 25.000 andre virkeområdene synes å ha gått i glemmeboken. 

Damejakke i 55% hamp og 45% økobomull fra Stormberg.

Selv om dyrkingen fremdeles er forbudt i Norge, er det ikke forbudt å importere fra andre land. Det finnes enkelte utsalgssteder for hampeprodukter. De fleste kjenner sikkert til Body Shop sin kampanje, "Hemp is Hope", som møtte massiv motstand da den kom til Norge. Til tross for dette kan man altså fremdeles få kjøpt såpe, leppepomade, massasjeolje, fuktighetskrem m.m. i Body Shop sine butikker. På Witchy Bitchy Beauty Spot på Nikolaikirkeallmenningen kan man få hampemel, shampo, frø, kjærlighet på pinne m.m. Hippopotamus lager hampepapir. Ellers har vi i alle fall to butikker i Norge som er rene hampebutikker; Hemp House i Oslo og Missing Link i Stavanger. Disse selger også over internett, og har alt fra klær til snowboard og papirprodukter. 


God handlelyst!


AV THERESE KRZYWINSKI,TIDL. LEDER BERGEN ØKOMATRING
__________________________________________________________________________________


Vær med å arbeide for at industriell hamp skal bli lov å dyrke i Norge! På Facebook finner du følgende grupper du kan støtte: Legaliser industriell hamp, som er et privat initiativ, og Foreningen for Norske Hampebønder (FNH) sin side HAMP www.hemp.no. Anbefaler dere forøvrig å gå til FNH sin hjemmeside for mer info om planten, dens bruksområder og den politiske utviklingen i Norge.

FNH på besøk i en hampeåker i Sverige. Bilde FNH/Kim Gebecke.

Litteratur for videre lesing: 
Inn i hampen av Jan Bojer Vindheim, 2000.  
Hamp av Sondre Båtstrand, 2003. 

Hemp converse fra inhabitat.com 

The Story of Stuff

Ojojojojojojojojoj! Gikk det virkelig 6 måneder der? Bare sånn svissssj?

Vel. Hva skal vi si. Det var en lang og mørk vinter, det er iallefall helt sikkert. Og det var en veldig travel vår.

Men men, her er vi iallefall igjen, og velger å 'starte' med denne fantastiske 20-minutters filmen. Noen har kanskje sett den før, klikket seg inn på linken som har lagt i sidemenyen en stund. I så fall, se den gjerne igjen. Har du ikke sett den - gled deg. Denne burde vært pensum på alle skoler på (nesten) alle nivåer. Denne gir svar på alt, og motivasjon til alt. Det er rett og slett The Story of Stuff. Enjoy!

Gaveinnpakning - en av julens miljøbomber

av Therese

Vet du hvorfor du får en rød søppelsekk i postkassen hver jul?
Den ene grunnen er mengden søppel som produseres i julen. Et vanlig søppelspann er ikke nok til å ta unna alt sammen. Men har du lest på sekken? "Skal fylles med gavepapir", står det. Kun gavepapir - av den enkle grunn at glanset gavepapir ikke kan gjenvinnes. Det inneholder store mengder miljøgiftige fargestoffer og leire, noe som igjen gjør det uegnet til brensel. Å kaste det i peisen skaper bare lokal forurensing, mye aske og liten varmeeffekt.
I Norge alene brukes - og kastes - rundt 60 millioner meter glanset papir hver jul. Det utgjør 2700 tonn med miljøskadelig avfall. Og det var bare papiret; i tillegg kommer esker, plast og gavebånd (som forøvrig stort sett er laget av plast det også).
Herlig?
Den gode nyheten er at det ikke bare er enkelt, billig men også ofte mye finere å bruke noe som er miljøvennlig. Mulighetene er mange, så det er ingen unnskyldning at man ikke er origamimester eller på andre måter spesielt kreativ.

• Vi begynner med det mest opplagte - det enkleste og minst krevende: bruk om igjen gavepapir fra i fjor. Har du ikke spart på noe fra i fjor, så begynn i år! Pakk gavene opp uten å rive for mye i papiret, brett sammen og legg til side det du synes er fint og som ser bra nok ut til å kunne brukes igjen. En rift eller tapebit er intet hinder; her klistrer man til/fra lappen over. Du har likevel råd til å være kresen - det blir mer enn nok, tro meg. Ta også vare på papir fra andres gaver (om de ikke er like smarte som deg og samler selv). Som mange andre synes jeg det blir veldig travelt før jul, så dette er min foretrukne metode. Jeg har hauger med diverse innpakningspapir liggende til enhver tid.  
• Pakk inn i annet papir. Sider fra aviser, blader, atlas, noteark og bøker kan bli veldig fint med hyssing, bast- eller hampesnor eller garn i fine farger. Hvis du ikke er papirfetisjist som meg og har stabler med diverse papir tytende ut av skuffer og skap, kan man saktens gå på Fretex og finne gamle tegneserier, notehefter og annet brukbart for en femmer eller to.
• Bruk gråpapir. Det er gjenvinnbart, og fås både i bokhandlere og matbutikker. Pynt etter eget ønske! En kvist granbar og litt rødt silkebånd blir kjempefint. 
• Kjøp resirkulert (og resirkulerbart) papir fra Hippo.
• Bruk stoff! Du kan enten sy en superenkel pose med snor, eller bare pakke gaven inn i papiret som du ville gjort med papir. Det fine med stoff er at det definitivt kan brukes om igjen - kanskje den du gir gaven til syr litt? En stoffpose er iallefall ikke noe man kaster i søpla.
• Til-og-fra lapper lager jeg som regel av papir jeg har liggende. Ofte klipper jeg ut biter av ungenes akvarellmalerier (de går på Steinerskolen, og kommer hjem med hauger av svære ark med abstrakte malerier i nydelige farger). Men også her kan man boltre seg i klipp-og-lim kreativitet, eller ganske enkelt skrive rett på innpakningen.

Her er noen bilder til inspirasjon:

Tips til pakker som sendes i posten: Ta vare på esker gjennom året - esker fra ting du har fått tilsendt i posten, ting du har kjøpt (sko, mobiltelefon, datautstyr m.m.). Pakk inn i gråpapir, avispapir el.l.

Og husk - ha det litt gøy med innpakningen :)

Alternative julegaver: snacks

av Ellen

Små og store hender har jobbet i dag. Vi har bakt litt til oss selv, litt til gaver og så har vi gjort siste innspurt med julekort og merkelapper.

Til besteforeldre har vi laget fikenboller.
Ungene er ikke noe særlig begeistret for fiken, men de ferdige bollene måtte jeg gjemme i kjøleskapet til slutt...

Fikenboller

250 g myke tørkede fiken
100 g marsipanmasse
3 ss kakao
50 g smør

Smør og marsipan skjæres i biter. Finhakk fikenene.

 Dryss kakaoen over og arbeid dette sammen.

Rull deigen i små boller og rull disse i kokos eller melis.
Oppbevares kjølig. Vips: ferdig!


I mens har små hender jobbet med lussikatter:

ca 20 stk

150 g smør
5 dl hel melk
50 g gjær
150 g sukker
1 g safran eller 1/2 ts gurkemeie
1/2 ts salt
2 ts kardemomme
ca 14 dl hvetemel

Smelt smøret. Tilsett melk.
Rør gjæren inn i den lunkne melkeblandingen.
Bland alt det tørre sammen og hell væsken over.

La deigen heve til dobbel størrelse.
Elt deigen godt og la små hender overta. Deigen er lett å jobbe med og ungene kan kose seg med å lage diverse fasonger og figurer :)

Etterhev i ca 15 min.
Pensles med egg og pyntes med rosiner.
Stek kakene midt i ovnen: 250 grader i 5 - 10 min.

Lykke til med julebaksten :)