søndag 21. november 2010

I denne søte juletid: Noen ord om leker

Av Therese

Vi har kommet til slutten av november, og nærmer oss uunngåelig Den Største Kjøpefesten noensinne. Barna er den store kjøpekraften, og leketøyindustrien gnir seg i hendene. Før du går bananas i lekebutikken kan det være lurt å reflektere litt over hva leker er og hva de gjør for barna våre.

*

Da vi fikk vårt første barn, gav folk oss babyleker. Leker å riste på,ta på, se på, kaste på, lukte på, smake og høre på. Mesteparten var laget av plast, og det var absolutt ingenting ved dem jeg likte; hverken formen, fargen, lukten, måten de var produsert på eller materialet de var laget av. Men likevel kjøpte vi ingen egne leker selv. Jeg hadde en klippefast 'ta hva du har' holdning til hele temaet. Og på tross av de fargerike plastlekene som lå strødd utover gulvet, var dette begge mine barns første, selvvalgte, ordentlige leker:


Sleiver, kopper og kar.
Jeg har fortsatt en klippefast 'ta hva du har' holdning til lek og leker - kanskje enda sterkere nå som jeg har fått observere to barn leke og vokse. Det er i møtet med sine omgivelser at barn tilegner seg kunnskap om livet, seg selv og andre. Ved å riste på, røre ved, kaste på, smake på, lukte på og se og høre på det som er i/utgjør deres nærmeste omgivelser og daglige liv. Og de gjør det, blant annet, gjennom lekende imitasjon.
Dette betyr ikke at mine barn kun har hatt panner og pappesker å leke med, eller at imitasjon av voksenlivet er alt barndommen handler om - overhodet ikke. Men det betyr at vi har gjort noen valg mht hvilke leker de har fått, og hvor mange.
*
Et eksempel fra en barneskole i nærheten:
Skolen hadde akkurat kjøpt inn nye fine sykler og andre uteleker. På samme tid  holdt vaktmesteren på med å felle et tre i nærheten. I dagene fremover tilbrakte ungene hvert friminutt og SFO-tiden med  å flytte på og leke med treet. I leken var treet og området rundt alt fra en båt til en hustomt som skulle ryddes. Syklene derimot, de sto urørte frem til treet ble helt fjernet. 
*
De fleste foreldre synes at ungene deres har for mange leker. Rommet er overfylt, rotete, man finner ikke ting, ting blir ødelagt, det er en evig kamp for å holde det ryddig. Og hver bursdag bygger man videre på fjellet av leker.
{Utsnitt av et enda større berg av leker på et barnerom. Dette bildet ble tatt av en
amerikansk venninne midt i et oppryddingsprosjekt,
men er neppe noe uvanlig syn på et gjennomsnittlig norsk lekerom.}

Jeg skal innlede neste setning med 'forskning viser', selv om det er helt unødvendig. Enhver forelder som har observert et barn i et overfylt lekerom har fått med seg dette. Men la oss gjøre argumentet slagkraftig: Forskning viser at om barn omgis av for mange leker, slutter de å leke med dem. De blir rett og slett overveldet. Forskning viser også at ryddige lekerom får barn til å leke mer. Videre viser forskning også at leker som ikke er helt definerte, såkalte åpne leker, stimulerer barns fantasi og lekeevne, og derved også deres evne til problemløsing og læring. Et eksempel på en åpen leke vs en definert leke kan være en lekebil og en politilekebil. Politilekebilen er definert som en politibil, ikke en bil man kjører på fisketur med Bestefar i, og ikke en sykebil. En udefinert bil kan være en hvilken som helst bil. Et annet eksempel på åpen vs definert er en dukke og en frisørdukke. Frisørdukken skal man lage frisyrer på. Den udefinerte dukken kan være alt og alle.
*
På en annen skole bygde vaktmesteren en hytte/gapahuk til ungene. Det var full aktivitet rundt byggeplassen når hytten skulle opp. Ungene stimlet til og ville hjelpe med hammer og spiker. Noen ville ha avkappene fra plankene (som ble til små hytter for mus eller biller). Da byggeperioden var over og hytten sto der klar til bruk - ja, da ble det plutselig stille rundt hytten...   
*
Unger trenger ikke fiks ferdig. Unger trenger prosess. De trenger åpne leker som stimulerer til egen tolkning,  fantasi og problemløsing. De trenger å få lov til å arbeide, å delta i de voksnes arbeid på lik linje med dem og med ordentlige redskaper. Barn elsker å arbeide, de elsker å få delta, de trenger å møte utfordringer og å finne løsninger på dem. Det stimulerer barnas kognitive evner og vekst.

Hva er en god leke?
Hvis man kan svare 'ingenting' på spørsmålet 'hva kan den gjøre?', er det sannsynligvis en god leke. Nei, den kan ikke snurre rundt, bjeffe, lyse, blinke, tisse, tute etc etc etc. Men barnet kan gjøre noe med den.
Og husk; det er ikke barna som trenger eller ønsker seg alle disse tingene. Det er leketøyprodusentene som vil at vi skal tro at de trenger og ønsker seg dem.

Mangt og mye kunne vært sagt om leketøy, men hovedbudskapet i dette innlegget er: reduser mengden.
Her følger noen tips til hvordan man kan endre på en uheldig utvikling på lekerommet:
  • Vær spesifikk i ønskene deres overfor familie og venner slik at dere har en viss kontroll med hva som havner innenfor barnerommets vegger 
  • Be dem om å gå sammen om en større kvalitetsgave til bursdag og jul istedenfor ørten småleker som roter, fyller og går i stykker
  • Rydd vekk halvparten av lekene. Etter en viss tid (3-6 mnd) bytter du ut lekene på rommet med de du hadde ryddet vekk. 
  • Enda bedre; bytt leker med en vennefamilie!
  • Rydd opp, lag orden og system, og lag gjerne til et lite tablå av leker innimellom, som barnet oppdager når det våkner/kommer hjem fra barnehage/skole. Se hva som skjer!


{Blinkende plastleker er forlatt til fordel for en fest for en voksbiefigur. 
Vinglass, sugerør og vannkanne. 
På en hylle med hjul på.} 



6 kommentarer:

Benedikte sa...

Veldig bra artikkel. Jeg har selv jobbet på flere Reggio Emilia barnehager som ateliérista (bildepedagog) i Sverige hvor det er nettopp oppdagelsen av material og prosessen som utgjör hovedtyngden i barns läring og vekst. Bort med maller og schablonger det hemmer barns kreativitet.
Se bare på hva som skjer når barn leker med vann.

Skap, elsk og lek:-) Benedikte

Anne sa...

Dette var et godt og velskrevet innlegg som jeg tror alle som kjenner et barn kunne hatt godt av å lese!

Elisabeth sa...

Eg vert så glad heilt inni hjerterota mi av å lese dette!! Vi prøver å gi vekk bruksting(ullunderklede og utstyr som blyantar og slikt... Vi har også gitt nokre opplevingar med ikkje til born..)
Eg hugsar ei jul.. Gromguten kunne vere 4 år ca. Han opna eine gåva etter den andre med leiker som eg visste ikkje var funksjonelle for han. Og eg sat berre å tenkte på kvar vi skulle gjere av alt... Då vert det feil!
Men vi vaksne også får mykje vi apsolutt ikkje har bruk for... Lat oss slå eit slag for jula utan alt det matrealistiske!! Gåver skal bli men berre brukande/etande/ opplevingar frå oss iallefall!!! :)

Ha ei fin veke!! :)

Klem frå Lønnetunet

Anna sa...

I thought this was really thoughtful, well organized, well written with depth and breadth. It reminds me that the most satisfying play of my childhood was with my sibs and Navajo friends, creating miniature Navajo homesites in the sands of the arroyo with dirt and twigs and grasses and all the plays we made up with animals that could talk, pretending to baptize each other after we saw a Baptist baptism, etc. All play where we made our own toys or played really without toys. I think your children are lucky to have a parent who thinks the way you do.

Tussa sa...

Er så enig med deg!
Veldig godt skrevet innlegg:)

Barnebazar sa...

I always use to get different Babyprodukter on new year it will enhance my kid's mental level.