jordnært

Furoshiki!!!

2011-12-13T11:24:00.000-08:00

Litt videre inspirasjon til gaveinnpakning!

Therese

Alternativ julegave: grønt gavekort

2011-12-10T03:46:00.001-08:00

av Ellen

Soria Moria Stiftelsen har kåret Framtiden i våre henders grønne gavekort til årets beste alternative julegave.

Framtiden i våre hender oppfordrer til å gi bort tjenester og opplevelser i stedet for harde og myke pakker. På gavekort.framtiden.no er det mulig å designe ditt eget grønne gavekort og fylle det med en tjeneste eller opplevelse.

Snøgutter og julegaver

2011-12-07T23:35:00.001-08:00

av Ellen

En liten nydelig liten ullvugge med dukke - denne finner du på epla.no :)

Juleverksted er ikke bare for ungene, damene fant frem mønster, nål og ull - og se som vi roter :)

Åhh, jeg var så fornøyd da jeg var ferdig med min aller første snøgutt! Så søt!! Men da jeg kikket over bordet sitter nabohuldra å jobber med sin 5!! Jøss hun er dreven!

Nydelig høstløv av ullfilt.

Høstløvet med liten åme :) Nydelig!

Vil du se mer av Thereses produkter? Disse og andre er til salg på Huldremoses side på Epla.

Ha en fin dag :)

Kjøttfri mandag - Bulgur

2011-12-04T02:06:00.001-08:00

av Ellen

I går spiste vi ribbe - i dag er det klart for en kjapp kjøttfri mandagsmiddag :)

Her igjen er det som med couscousen - jeg bruker det jeg finner i kjøleskapet:

til 4 pers:

ca 300 g bulgur
olje til steking
1 rød paprika
1 grønn paprika
1 squash
1 hel brokkoli (bruk alltid stilken! Den er kjempegod :)
1 boks kikerter
3 - 4 tomater
hermetiserte hvitløksbåter
fetaost
oliven olje

Begynn med å hakke opp alt du ønsker å ha i retten.
Kok opp bulgur og vann som anvist på pakken.

Stek grønnsakene i oljen. Stek squashen lett før du begynner med paprikaen.
Så har du i brokkoli - og igjen: ikke overstek brokkolien - den er jo så gooood når det knaser!
Når dette er ferdig hiver jeg 1 ss oliven olje i panna sammen med bulguren. Bland godt.

Når retten er blandet hiver jeg oppi tomater jeg har hakket, hermetiserte hvitløksbåter og kikerter. Lar retten stå på svak varme under lokk i 1 - 2 min før jeg strørbiter av fetaost over retten.

Mandagene krever ofte noe som går fort. Og jeg vil anbefale gogreens bulgurmix. Bulguren kokes opp på noen minutter og krydderblandingen smaker kjempegodt!

Bulgur er kjappere og mer næringsrik enn feks ris. Den smaker litt likt på couscous men er mer næringsrik pga at kornet (durumshvete) er bevart. Og den er veldig veldig mektig... :)

God middag! :)

Gaveinnpakning

2011-11-28T23:51:00.001-08:00

av Ellen

Inspirert av Thereses innlegg om gaveinnpakning var jenta og jeg på Panduro og fant oss gråpapir, maling og sjabloner.

Røde og blå nisser :)

Papiret ble kjempeflott!

Kjøttfri mandag - Couscous

2011-10-31T00:05:00.000-07:00

av Ellen

Det geniale med couscous er at du kan bruke det du har av rester i kjøleskapet, varme det i pannen med litt couscous og det blir snadder. En annen ting jeg liker er at det går fort! Her i huset har vi det travelt på mandagene for jenta i huset skal på svømming, og da er det godt med noe kjapt. Her er en av mine varianter:

Couscous med tsatsiki og hvitløksbaguetter.....

til 4 pers:

250 g couscous (se det litt ann utfra hvor mye grønnsaker du bruker..)
1 ss smør
olje til steking
1/2 paprika
4 - 5 sopp
1/2 squash
6 -7 asparges
brokkoli
1 boks kikerter
et par tomater
hermetiserte hvitløksbåter
fetaost
oliven olje

Begynn med å hakke opp alt du ønsker å ha i retten.
Lag couscous etter anvisningen på pakken, og sett den til side.

Så steker du grønnsakene i olje. Begynn med squashen, soppen og paprika. De trenger mest steking og smaker godt med noe god krydder på.
Så har du i brokkoli og aspargesen. Og når du deler brokkolien - husk å bruke alt! De kraftige stilkene på brokkolien er kjempegod rå eller stekt. Du må bare passe på å skjære vekk det harde rundt. Småstilkene går rett i gryta som de er. (Ikke overstek brokkolien - den er jo så gooood når det knaser!)
Når dette er ferdig hiver jeg 1 ss oliven olje i panna sammen med couscousen. Bland godt.

Når retten er blandet og couscousen har fått varmen i seg hiver jeg oppi tomater jeg har hakket, hermetiserte hvitløksbåter og kikerter. Lar retten stå på svak varme under lokk i 1 - 2 min før jeg strørbiter av fetaost over retten.... Mmmmm!

Maten er klar på maks 20 min! Servér! Nyt! :)

Tips til hjemmekompostering

2011-10-25T23:29:00.000-07:00

av Ellen

Vi hiver ca 25% av maten vi kjøper (!!!). Ja, det er triste greier. Tenke seg at vi kunne spart både penger og miljø ved å planlegge innhandlingen vår - men det får bli et annet blogginnlegg...
Uansett hvor flinke vi er blir det litt matavfall som går i avfallsbingen: potetskrell, halvspiste skiver, epleskrotter osv... Så hvorfor ikke lage jord av det istedet?

Utstyr:

I et tidligere innlegg "Kompostering!" skrev jeg litt om tilskudd og rabattordninger forskjellige kommuner har for hjemmekompostering. Gå inn der å se hvilke ordninger din kommune har.

Du trenger en godkjent binge. Grønn hverdag har en liste på sine sider med anbefalte binger.

Det er viktig at bingen har god isolasjonstykkelsen på veggene. Minst 50 mm Det må være heldekkende gnagersikker netting i bunnen av bingen og en god isolert bunnplate (min. 50 mm) med luftehull / -spalter. Bingen skal ha et isolert lokk (på min. 50 mm) med luftehull / -spalter. Bingen må også ha et tett ytterlag. Volum på kompostbinge bør ikke være mindre enn 70 liter.

Veiledning på hvordan bygge egen binge finner du her.

Du trenger rørepinne. Jeg har kjøpt meg en høygaffel som fungerer ypperlig. Det er viktig å riste litt på komposten i bingen, siden nedbryterne trenger luft.

Strø er viktig. Selv får jeg rabattkuponger på strø hos Bir, der henter jeg meg noen poser og betaler 50%.

Jeg bruker også eggekartonger og aviser som jeg har revet i små biter.

Kom igang.

Det er viktig at du setter bingen på en litt lun plass. Pass på at bingen har gode pustemuligheter under bingen.

Husk alltid å lese bruksanvisning for din egen binge - de fleste binger har sine egne særtrekk.

De fleste andre binger krever at man legger et 10-20 cm. tykt lag med kvister i bunn. Det er viktig at det kommer luft kommer inn i bingen, og at det ikke blir tett av kompost. Over kvisten legger man et godt lag med strø - 3-5 cm. så kan man legge matavfall oppi.

Det kan ta noen uker før komposteringen kommer i gang. Det går senere hvis det er lite avfall i dunken, eller det er kaldt ute som nå. Du vet nedbryterne er igang når du merker litt varme i bingen.

Her er bingen min nyvaska og fin. Jeg passer på å reingjøre risten og platen godt. Det er helt avgjørende at komposten min får luft.

Så legger jeg et godt lag med kvist i bingen.

Dette er noen uker etter. Jeg har hatt mye fruktavfall oppi her nå, og da er det viktig med godt med strø. Når jeg åpner lokket kjenner jeg lite lukt og jeg kjenner en god varme. Perfekt! :)

Daglig drift av bingen:

Alt av matrester kan komposteres. Selv kaster jeg ikke fisk og kjøttrester i min. Jeg har hatt fluelarver i bingen en gang for en stund siden, og hadde litt styr for å få de vekk. Blir det middagsrester er det lett å plukke ut kjøtt/fiskerestene.

Ellers er 1/3 av alt avfall middagsrester, grønnsaks skrell, gammelt brød og brukte kaffefilter. Om alle hadde kompostert hadde vi spart avfallsbilene for 1/3 av lasten!

Jeg har et lite spann med lokk som står under vasken sammen med de andre resirkuleringsspannene og restavfallet. Så går jeg i bingen med avfallet et par ganger i uken for å holde en gjevn temperatur.

1/4 strø på avfallet er en god regel. Men se avfallet litt ann så du holder en fin fuktighet.

Ta med litt kjøkkenpapir når du går med avfallet. Er det skittent rundt kanten på bingen eller flueegg så tørk det vekk og kast papiret i bingen.

Nå nærmer det seg vinter og da er det noen tips til den daglige driften. Gå gjerne ut med avfallet litt oftere. Merker du en dårlig varme i bingen kan du legge noen flasker med varm vann i avfallet. Et annet godt tips jeg har fått er å helle oppi litt kokende sukkervann - et par kopper. Rør varmen inn i avfallet så kommer det seg.

Hemmeligheten er en fin temperatur og akkurat passe fuktighet.

Tømming av bingen!

Det vanligste er å tømme kompostbingen når den er full. Jeg legger det øverste laget som ikke er ferdig kompostert legges til side. Resten hiver jeg i trillebåren. Kvistene nederst kaster jeg i hagekomposten og så spyler jeg bingen min godt. Luftehullene i bunnen av bingen spyles ekstra nøye.

Når bingen er ferdig rengjort, legger jeg tilbake det øverste laget som ikke var ferdig.

Noe av komposten i trillebåren graver jeg ned i bedene mine. Jorda kan fint blandes i jorda som gjødsel. Resten legger jeg under verandaen med et gammelt teppe over til ettermodning. Nå er det makkens tur å jobbe med kompostjorden.

Jeg gjør dette litt tidlig på høsten. Da har er jorden under verandaen ferdig til våren og jeg kan bruke jorda til det meste. Selve tømmeprosessen tar meg ca 20 min og så er det 1 gang i året... Bland jorda ut med hagejord, 50-50. Kompostjorda er veldig næringsrik.

Ettermodningen har ført til at mikroorganismene som forsvant under

varmebehandlingen i bingen kommer på plass igjen.

Et tips er å tømme bingen etter en lengre ferie, for eksempel etter sommerferien. Da er komposteringen kommet så lagt at du kan tømme hele bingen, uten å ta av det øverste laget.

For å sjekke om komposten er moden, kan du bruke karseprøven: Legg kompost i en skål, vann godt og så karsefrø. La skålen stå i romtemperatur tildekket med plast.Plasten fjernes når karsen spirer. Dersom karsen ikke står som et grønt teppe etter 5 dager, er komposten fortsatt umoden.

Noen vanlige spørsmål:

Det lukter vondt fra komposten!

Det er for vått og du må bruke mer strø. Bland tørt strø inn i hele komposten.

Noen ganger er det sopp og mugg på komposte?

Komposten er for tørr. Ha litt fuktighet i bingen - gjerne litt vann.

Det er fluer rundt og i bingen?

Har du husket å dekke til kjøtt og fisk med strø? Ta knekken på larver med varmt vann, og hell på ekstra strø for å unngå at det blir for vått. Selv unngår jeg både fisk og kjøtt i min binge...
Jeg har innimellom fruktfluer i bingen. Pass på at det er god tempratur i bingen, gå oftere ned med matrestene.

Jeg får ikke opp varmen i bingen!

Gi bingen noe med mye næring. Gressklipp feks. Jeg bruker å hive oppi litt sukker evt sukkervann.
Gi bingen matrester ofte.
Juks litt! Hell varmt vann i store brusflasker og stikk ned i komposten.

Lykke til!

Ønsker du å vite mer om hjemmekompostering?

Sjekk ut boken Ren jord - en håndbok av Grønn hverdag.

Boken kan bestilles her.

Kjøttfri lørdagskos - vegetarpai med spinat

2011-10-22T04:11:00.000-07:00

av Ellen

Hvorfor ikke bytte ut tacoen en lørdag med en lekker pai med brød og salat til?

Vi begynner med brødet - som er Brød med kikerter.

20 g gjær (evt 1 pose tørrgjær)
2 1/2 dl varmt vann
1 ss sukker
ca 450 g mel til finbakst
1 ss salt
ca 200 g kikerter (skyllet og most)
1 ts korianderfrø
grovt salt

Rør gjæren ut i det varme vannet, tilsett sukker og salt. La bollen stå i noen minutter.
Ha halvparten av melet i en stor bakebolle og hell vannet over. Bland det hele godt sammen.
Mos kikertene godt og ha dem i deigen sammen med korianderfrøene. Så heller du i resten av melet og knar det hele godt sammen.
La deigen heve, under plast, på et lunt sted i ca 1 time.

Her er brødene mine klare for ovnen.

Sett ovnen på 230 grader.
klem deigen forsiktig sammen og del den i 5 - 6 like store deler.
Bruk kjevle eller hendene og klapp brødene ut.

Strø litt grovt salt over brødene og klapp de forsiktig "fast" i brødene.

Brødene skal ikke etterheve.

Stek brødene på nederste rille i 230 grader i ca 10 min.
Ta brødene ut når de er gyldne og luftige.
Avkjøl på rist.

Pai med spinat

Paideigen:

3 dl hvetemel
100 g smør
3 ss vann

Del smør i små biter og hell melet over. Bruk food processor eller hendene til å smuldre dette sammen. Ha oppi vann og jobb dette raskt sammen. Pakk deigen inn i plast og legg i kjøleskapet i ca 30 min.

Fyll:

1 pose spinat
6 -7 ferske sopp
1 rød paprika
en god bunt brokkoli
hvitløk (etter smak)
soltørkede tomater
3 egg
3 dl melk/matfløte
salt og pepper (etter smak)
2-3 dl revet ost

Kjevl eller trykk ut deigen. Kle bunn og kanter på paiformen (min er 26 cm i diameter). Prikk med en gaffel i bunnen. Forsteik bunnen i ca 10 min ved 225 grader på nederste rille.

Spinaten skylles godt i rennende vann. Så hiver jeg det i en stekepanne sammen med ca 1 dl vann og en ss smør. Stek/damp spinaten til den har "falt sammen".
Jeg legger spinaten tilbake i dørslaget så den får renne av seg.
Så steker og krydrer jeg soppen.

Jeg legger grønnsakene i lag på lag i paiformen. Først sopp og paprika, så danderes spinaten over. Deretter en godt lag med brokolli. Masse brokkoli! :) Så legger jeg på ost.

Visp egg og melk lett sammen. Så tilsetter du hvitløk og krydder etter smak. Hell dette over grønnsakene.
Så strør du på osten - vips ferdig!
Stek paien ved 200 grader i ca 30 min.

La paien hvile 5 -10 min før servering.

Serveres rykende varm med brød og en frisk salat.

Ha en fin lørdag og god appetitt!

Epler - epler - epler!

2011-10-15T07:27:00.000-07:00

av Ellen

Deilige deilige langhelg! Ungene og jeg har jobbet litt med epler disse dagene - her er noen av våre oppskrifter :)

Eplemos:

1 kg epler (ferdig skrellet)
1 1/2 dl vann
200 gr sukker

Skrell eplene og del dem i båter. Legg båtene i en kjele og kok dem opp sammen med vannet. La eplene småkoke til de er helt møre.
Ta kjelen av varmen og mos eplene med stavmikser eller en food prosessor.

Så setter du kjelen på platen igjen og heller i sukkeret. Om du ønsker noen eplebiter i mosen kan du kutte 3 - 4 epler i små terninger og helle oppi sammen med sukkeret.
Så lar du mosen koke i 5 - 10 minutter til.

Når du fyller mosen på glass er det viktig å huske at glass og lokk må være kokte og varme. Hell mosen helt opp i glasset, dunk mest mulig luft ut og skru lokket godt på. Da forhindrer du at mosen blir dårlig.
Mosen kan også fryses.

Eplemosen er kjempegod som dessert, som fyll i kaker og på skiven.
Trenger jeg å nevne at dette er en fin julegave til de som har alt? Et glass eplemos med en fin hjemmelaga etikett gjør seg til julefrokostbordet :)

Kjapp og enkel eplekake:

125 g smør
125 g sukker
125 g hvetemel
2-3 egg
1-2 ts bakepulver
4-5 epler
2 ss sukker og 1ts kanel

Sett stekeovnen på 200 gr

Smør, sukker, mel og bakepulver smuldres godt sammen. Pisk eggene lett og rør dem godt inn i melblandingen.
Smør en kakeform (24 cm diameter) og ha bakepapir i bunn.
Bruk slikkepott å ha deigen i formen. Glatt deigen litt ut og legg på eplene.

Vi liker myyye epler på vår kake - men du bestemmer selv :)

Fortvil ikke! Oppskriften er rett! Men når du har røra i formen ser det så tynt å lite ut...
Strø sukker og kanel over eplene og så inn i ovnen.

Kaken stekes på nederste rille i ca 30 min.

Jepp! Denne er så enkel at en 9 åring kunne laget den - hei vent! Det ER en 9 åring som har bakt den!! Bra jobba Oda! Kaken kan serveres varm med is og krem - eller du kan gjøre som oss: spise den varm uten noe med en gang, he he.

Eplete!

Mens Oda jobber med kake og mosen står å plutrer, står minstemann og jeg å kutter skallet som blir igjen i små biter.
Vi legger dette godt utover på stekebrett med bakepapir. Litt kanel på bitene og inn i ovnen.
Ovnen står på 70 gr og varmluft.
Dette var et forsøk så jeg lot det stå i ovnen i ca 8 timer.

Teen vår ble kjempegod! Og så har små hender laget fine poser til meg :)

Prøv deg litt frem med kanelen. Jeg liker smaken godt og hadde mye på.

En god håndfull epler oppi kokende vann, ta trekke i 10 min og mmmmmmm, herlig!

Restene som blir igjen blir deilig jord til neste år:

Sjekk komposten min! Helt perfekt! Jeg åpner lokket og kjenner ikke noe lukt. Passe tørt - passe temperatur. Dette blir glimrende jord.

Har du noen epler igjen og vil gjøre noe annet kan du jo lage litt pynt? Samme fremgansmåte som teen:

Lykke til :)

Kompostering!

2011-10-15T05:53:00.000-07:00

av Ellen

Kanskje du husker mitt innlegg om Støtte til tøybleier? Der viste jeg en oversikt over hvilke kommuner som gir støtte dersom dere velger tøybleier til barnet. Viste du at det samme gjelder kompostbinger?

Vi hiver ca 25% av maten vi kjøper (!!!). Ja, det er triste greier. Tenke seg at vi kunne spart både penger og miljø ved å planlegge innhandlingen vår - men det får bli et annet blogginnlegg...
Uansett hvor flinke vi er blir det litt matavfall som går i avfallsbingen: potetskrell, halvspiste skiver, epleskrotter osv... Så hvorfor ikke lage jord av det istedet?

Dette er min kompostbinge. Jeg har valgt en liten binge for vi kaster minimalt med mat. Nedbrytere (eller mikroorganismer) er det som kan lage jord av en epleskrott og annet matavfall. De lever i all jord rundt oss og trenger luft, fuktighet, organisk avfall og litt varme for å ha det bra. Kompostering handler om å lage det best mulig for dem. Er du en liten familie eller kaster lite mat er det lurt å ha en liten binge.

I min kommune er det gode ordninger for oss med binge.
Fra Bir sine sider:

Ved å kompostere kan du oppnå følgende rabatter på renovasjonsprisen i Bergen kommune:

10 % rabatt ved ukentlig henting av restavfall
25 % rabatt ved 14.dagers henting av restavfall
35 % rabatt ved 14.dagers henting av restavfall og deling av restavfallsbeholder med naboen.

Abonnenter som går over til tømmeregistrering av restavfall vil ikke kunne velge en av rabattordningene ovenfor. Renovasjonsgebyret kan imidlertid påvirkes ved at spannet settes sjeldnere ut til tømming. Alle abonnenter som dette gjelder for blir varslet skriftlig om overgang til tømmeregistrering. Dere vil forsatt kunne få et tilskudd på inntil 1000 kr. til innkjøp av kompostbinge og rabattkuponger på kjøp av kompoststrø."

Sjekk ut ordninger i din kommune og se om det ikke er mulighet for tilskudd og rabattløsninger om du tar ansvar for en stor del av ditt egent avfall.
Sjekk ut LOOP sine sider og søk på din kommune.

Vi skal komme tilbake med gode tips til god kompost :)

Reparere, Preparere, Justere, Maltraktere...

2011-07-07T12:11:00.000-07:00

Av Therese

Dette er innlegget som ville fått min bestemor til å snu seg i graven. Det skal nemlig handle om å reparere klær istedenfor å kaste dem.
"HVA? KASTE klær?!?"
Det er ikke lenge siden det var helt uhørt, ikke engang en problemstilling. Men faktum er i dag at folk: ikke har tid/gidder, det er så billig å kjøpe klær at det er ikke bryet verdt, unger vokser så fort ut av klærne allikevel ("Er den ikke egentlig i ferd med å bli for liten? Jeg kaster den. Jeg tror uansett det holder på å komme et nytt hull på kneet også."). Og - hold deg fast, bestemor: folk vet ikke hvordan man gjør.

Jeg har selv falt for alle argumenter (bortsett fra det siste, kanskje). Argumenter blir jo spesielt overbevisende når de kommer fra en selv, ikke sant? Jeg er særlig svak for billig-argumentet.
For å ta ett punkt om gangen:

Jeg har ikke tid: Det tar mindre tid å lappe et hull enn å dra ut for å kjøpe nytt plagg.
Klær er så billig uansett: Ja, hvorfor det mon tro? Hvem betaler prisen? Arbeidere i fattige land og miljøet scorer nok høyest her, men dette fortjener strengt tatt et eget innlegg. Men én ting må påpekes her: At noe er billig, betyr ikke at den finnes 'litt mindre' enn dyre ting. Den er der. Den er produsert. Man kan få en strømpebukse til 29,- kr, og man kan få en til 329,-. Det har ikke kostet mer, hverken energi-, helse- og miljømessig, å produsere den dyre enn den billige. Noen ganger er det faktisk tvert om. Det er altså ingen grunn til å ha mindre dårlig samvittighet over forbruket fordi man finner billige ting. Tingen er allerede laget og ligger der, et eller annet sted i den store ting-kjeden.
Unger vokser så fort ut av klærne allikevel: Arve. Legge opp. Legge ned. Klippe av, forlenge. Se lenger nede i innlegget.
Jeg vet ikke hvordan: Her kommer vi inn. Og mødre, tanter og bestemødre. Og You Tube (det fins en video for alt). Og diverse bøker om stopping og fiksing og sying og ju neim itt.

På Nøstebarn sin blogg finner du bilder og forklaring på hvordan man stopper sokker, samt tips til lapping av klær. Boken Brukt på nytt av Kathrine Gregersen tar også grundig for seg ulike lappe- og stoppemetoder, med gode bilder til.
Men det behøver altså ikke være vanskelig. Så lenge det ikke er klumpete, går det meste bra - det er de færreste som inspiserer undersiden av sokkene dine.

Et hull på oversiden av stortåen på en strømpebukse. Vanlig sytråd og kastesting gjør susen.

Hvem kjenner vel ikke igjen dette?

Og hvor kult er vel ikke dette? :)

Bomullsstrømpebukser rakner ikke om du klipper foten rett av. Du behøver ikke sy opp noen kant nederst. Ungen har plagget i ett år til. En annen fordel: tights trenger sjeldnere vask enn strømpebukser (du vet, sure tær og sko og sånt).

Sokkene mine i ubehandlet og plantefarget garn holdt ikke lenge. Lærdom: forsterk sålen. Uhellet lot seg heldigvis bøte på, bokstavelig talt. Istedenfor å stoppe, valgte jeg å hekle en lapp og sy den over hullet på hælen. En stund etter kom det hull på tåballen, og jeg heklet en lapp til. Da det gikk hull under den andre sokken, valgte jeg å hekle en hel såle isteden. Deilig og mykt å gå på. Det hadde kanskje vært bedre å strikke et nytt par, men disse sokkene kommer jeg til å lappe på til det ikke går lenger, fordi de var det første sokkeparet jeg strikket, venninnen min har farget garnet, og fordi de er ultrakule :) Man skal ikke kimse av affeksjonsverdi!

Andre barneklassikere:

Bukser som er blitt for korte men ellers passer: klipp av til shorts, eller forleng nederst med en dekorativ stoffremse.

Trøyer som har fått for korte ermer: klipp av til singlet eller t-skjorte.

Kjoler som er for små: klipp av skjørtdelen, sett strikk i og du har et skjørt.

Er jeg i det kreative hjørnet, syr jeg sammen skjørtet fra en kjole og bolen på en trøye og får en helt 'ny', kortermet kjole.

Hull på knær og albuer: sett lapp på!
Flekker: hekle en blomst og sy på, eller stryk/sy et annet dekorativt merke/lapp på.

Kom gjerne med dine egne tips til hvordan forlenge klærnes levetid!

Unfair trade?

2011-06-29T04:38:00.000-07:00

av Ellen

Det er mye tullete greier som irriterer meg til tider. Unødvendige greier vi gjør av uvisse grunner, som jeg kan gruble på og finne irriterende. (Ja, jeg vet - det er ikke min vakreste side...) En sånn greie er at hver gang jeg skal kjøpe min morgenkaffe på 7 - eleven må jeg trykke meg rundt og rundt for å komme til den kaffen som kalles FAIR TRADE.

Selvsagt velger jeg Fair Trade kaffen! Den er dyrere og mer knotete å få ut av maskinen, men jeg føler meg bedre. Men hva er Fair Trade?

"Fairtrade er navnet på den internasjonale merkeordningen for rettferdig handel mellom fattige produsenter i Sør og markedsaktører i Nord. Det finnes Fairtrade-organisasjoner i 21 land, de fleste i Europa, i tillegg til USA, Canada, New Zealand, Australia, Japan og Mexico. I Norge administreresmerkeordningenav den ideelle stiftelsenFairtrade Max Havelaar Norge.

Fairtrade Max Havelaar Norge ble stiftet i 1997, som et samarbeidsprosjekt mellom 12 organisasjoner. Dette var Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp, Handel og Kontor, Norges Bondelag, Redd Barna, Kirkerådet, WWF, Norsk Folkehjelp, Frikirkens Globale Informasjon, Alternativ Handel og Norsk Næring- og Nytelsesarbeiderforbund (NNN).

Organisasjonen som utfører sertifisering og kontroll etter Fairtrade-standardene heter FLO-CERT.

Fairtrade er en internasjonal merkeordning for rettferdig råvarehandel mellom bønder og plantasjer i utviklingsland og importører i Nord. Når du ser Fairtrade-merket på et produkt, betyr det at en uavhengig tredjepart har kontrollert at det er betalt en rettferdig råvarebetaling og at det jobbes for at produsentenes arbeidsforhold blir stadig bedre. Hver gang du kjøper et produkt med Fairtrade-merket på, bidrar du til bedre leve- og arbeidsforhold for bønder og plantasjearbeidere i Sør."

Joda, jeg har lest gjennom mye av informasjonen som ligger på Fairtrade Max Havelaar Norge sine sider, og jeg liker det! Jeg liker at jeg kan få hjelp i en jungel av valg og produkter. Vi får jevnlig påminnelser fra media om hvordan tilstanden er i landene produktene kommer fra. Du husker vel barna i elfenbenskysten?

Og barnearbeiderne i den Indiske bomullsindustrien?

Eller kaffe med bismak?

Hva med tekstilarbeiderne fra India?

Og kampanjen Rene Klær (om klesproduksjon)

Artikkelen om sandblåste bukser?

Ikke glem kinesiske slavearbeidere!

Ja, bare for å nevne noen få av dem...

Det er noe herlig naivt som skjer når vi forbrukere skal handle. Men sånn er det jo, vi kan ikke drive å gruble over hver eneste ting i handlevogna...eller?

Det finnes enkelte varer som er Fair Trade merket. Og disse varene finner du ikke i alle butikker! Så hva skal jeg som forbruker gjøre? Må det være så vanskelig???

Det jeg vil vite er: hvem er skurkene?

Hva med et merkesystem som var litt mere ærlig?

Hva med noe som dette?

Kjøttfri mandag - tortellini med spinat

2011-06-20T04:41:00.000-07:00

av Ellen

4 - 6 personer

500 g fersk tortellini med spinat
100 g asparges
bukett brokkoli
1 squash
100 g sukkererter
2 fedd hvitløk
stekesmør/olje
1 ss hakket basilikum
3 dl fløte
50 g revet parmesan
salt og pepper etter smak

Hakk grønnsaker og kok opp pastaen etter anvisning på pakke.

Varm oljen i en stekepanne og stek grønnsakene. Tilsett de hakkede urtene, hvitløken og fløten. Stek alt i ca 2 min og rør inn revet parmesan. Smak til med salt og pepper.

Hell sausen med grønnsakene over den nykokte pastaen og server.

Ha gjerne litt revet parmesan på retten når den er klar til servering.

Kjøttfri middag på 15 min! Nyt :)

Inn i hampen for en plante!

2011-06-13T13:18:00.000-07:00

Av Therese

Følgende artikkel er en kronikk jeg skrev til Bergens Tidende i 2001, om en av verdens største nyttevekster; Cannabis Sativa. Hamp og økologisk mat var en gang i tiden mine hjertebarn. Kjekt å se at kronikken fortsatt brukes som kilde i mange sammenhenger (bl.a. på Wikipedia og Unge Venstre sine nettsider), selv om den strengt tatt burde vært oppdatert, særlig i forhold til hvor man får kjøpt hva. Det er en glede å se at verden har gått fremover på de 10 årene som er gått siden da. Både Helsedepartementet, tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen og Venstre har gått i bresjen for å oppheve forbudet mot industriell hamp. I tillegg jobber en gruppe norske bønder aktivt for saken. Antageligvis ligger legaliseringen like rundt hjørnet - vi håper iallefall det, for myndighetenes motargumenter er preget av sørgelig uvitenhet og begynner å bli rett ut pinlig. Norge er nå det ENESTE landet i Europa som forbyr bøndene å dyrke industriell hamp. Mer info følger under artikkelen.

   Hamp - en glemt ressurs

"Hvilken bonde som hel gård besidder og ikke sår en skæppe hampefrø og den, som halv gård besidder, en halv skæppe hampefrø, bør af sin husbond tiltales og straffes som en modvillig og ulydig tjener, med mindre han beviser at han ikke har tjenlig jord dertil."
   Christian Vs Danske Lov av 1683

Visste leseren at det ble funnet hampefrø i en skinnpung båret av Osebergdronninga (år 850) i Osebergskipet? At på 1800-tallet tok folk i Gausdal hatten av og hilste i respekt når de gikk forbi en hampeåker? At visse særlig fine hampesorter kaltes det hvite gull? At hamp i norsk tradisjon symboliserte begynnelse og slutt, da det var det første og det siste folk ble svøpt i her i livet? Visste du at det har vært dyrket hamp i Norge siden vikingtiden og frem til midten av 1900-tallet? Hampen ble brukt til tauverk, fiskegarn, klær og andre tekstiler, men størsteparten av avlingene gikk allikevel med til å produsere seilduk. Ovenstående sitat viser kong Christian V av Danmark-Norge sitt påbud til bøndene om å dyrke hamp i 1683. Han var bekymret over at svenskene solgte store deler av hampeproduksjonen sin til sjøsamer istedenfor til danske og norske handelsmenn, noe som gikk ut over den dansk-norske flåten. Behovet var nemlig så stort at den dansk-norske produksjonen ikke dekket det, og i årene 1870-1874 importerte Norge alene over 18 tusen tonn hamp. De siste fem årene før 2. verdenskrig importerte vi nesten 20 tusen tonn, og eksporterte over tre tusen tonn ferdig tauverk.

Hampeprodukter fra The Body Shop

Hamp er en gren av Cannabis Sativa. Den er ikke rusgivende, men hampens stilker, frø og blomster har over 25.000 andre bruksområder. Den har vært brukt av oss mennesker siden tidenes morgen og over stort sett hele verden, grunnet dens unike anvendelighet og ekstreme hardførhet. En plante som har vært dyrkbar over store deler av Fjellsiden her i Bergen (til bruk i reperbanen i Sandviken) må absolutt kunne kalles levedyktig! Helt frem til 1945 var den en av verdens viktigste kilder til fiber og vegetabilsk olje. Som kuriosa kan nevnes at USAs første president, George Washington, i tillegg til Thomas Jefferson, var hampebønder. Uavhengighetserklæringen ble skrevet på hampepapir, det første amerikanske flagget var av hamp - så også de første Levis-bukser. Den i ettertid kanskje mest oppsiktsvekkende bruken av hamp var det derimot Henry Ford som sto for. I 1942 produserte han en bil hvis karosseri hovedsakelig var laget av hamp (fra Fords egne åkre), og bilens drivstoff var hampefrøolje.

Dessverre ble det en slutt på denne miljøvennlige kreativiteten etter 2. verdenskrig, da forbudet mot marihuana kom fra USA. Tragisk nok ble hamp satt i samme bås som marihuana. Forbudet kom egentlig gradvis i de ulike stater allerede fra 1920-årene og fremover, men ble midlertidig opphevet under krigen da militæret fikk økt behov for tauverk og tekstiler. Kampanjen "Hemp for Victory!" skulle få bøndene til igjen å dyrke hamp.
Både hamp og marihuana tilhører arten Cannabis Sativa. Forskjellen ligger i måten plantene blir dyrket på: hamp plantes tett for å frembringe en grov plante med én kraftig, fiberrik stengel og få blader, mens marihuana er buskete og trenger mer plass og sollys. Det er denne forskjellen i dyrkingen som avgjør mengden av det rusgivende stoffet i planten, THC. Marihuana inneholder ca. 2 prosent THC, mens hamp inneholder ca. 0,3 prosent. Det betyr at for å bli høy på hamp, må man røyke en joint på størrelse med en telefonstolpe - på få minutter ...

Mine egne hjemmebakte knekkebrød med hampefrø.

Etter mange år i mørket, skubbet til side av fordommer, billig bomull, syntetfibrer og sterke økonomiske og politiske interesser, er hampen endelig blitt gjenoppdaget og er på full fart inn over Europa. Hovedgrunnen til dens økende popularitet er miljøaspektet;

* Hamp er en av verdens mest fornybare ressurser. Den vokser "som ugress" og tåler harde klima.
* Hamp er en av naturens mest effektive produsenter av olje, fiber og protein.
* Hamp har over 25.000 bruksområder, deriblant papir, biologisk plastikk, smykker, olje, kosmetikk, drivstoff, husbygging, biteringer, snop, shampo, pasta, leppepomade, medisin, kosttilskudd, sandaler, tapet, bleier, lommebøker, etc., etc., etc. ...
* Hamp overgår de fleste andre råvarer i kvalitet - bl.a. er hampetekstiler opp til ti ganger mer slitesterk enn bomullstekstiler, og puster bedre enn bomull. Papir fremstilt av hamp er også langt mer slitesterkt.
* Hamp kan dyrkes helt uten sprøytemidler, mens f.eks. bomull er ansvarlig for 25 prosent av alle sprøytegiftene i verden.
* Hamp gir 200 prosent større avling til tekstilproduksjon enn bomull.
* Hampeoljen inneholder naturens mest perfekte kombinasjon av de essensielle fettsyrene Omega 3 og Omega 6.
* Hampefrø er naturens mest komplette proteinkilde.
* Hamp har en livssyklus på 100 dager, mens trær til papirfremstilling bruker 50-500 år på å vokse opp igjen.
* Hamp gir 4 ganger så mye papirmasse over en 20-årsperiode.
* Hamp bruker mellom 1/5-1/7 av de forurensende kjemikaliene brukt under papirfremstilling og trenger ikke klorbleking.
* Hampepapir kan resirkuleres 7 ganger; tremassepapir kun 4 ganger.
* Hamp kan bli til trekull og metanol (biobrensel) og således erstatte kull og diesel.

Hampeprodukter fra Sanabona. Bilde FNH/Kim Gebecke.

Når vi vet at hamp langt på vei kan dekke verdens behov for papir, tekstil, mat, drivstoff og byggematerialer, er det vanskelig å forstå hvordan forbudet kan opprettholdes overhodet. Nærmere en "mirakelplante" kommer vi neppe. En av påstandene fra hampens motstandere har vært at det altfor lett vil kunne dyrkes ulovlig marihuana blandt hampeplantene - noe vi allerede har sett er en umulighet pga. deres ulike krav til dyrking. Av de to er hamp dessuten den dominante planten, og vil forringe THC-innholdet i marihuanaplanter hvis de plantes ved siden av hverandre. Registrerte hampeåkre blir i tillegg gjenstand for inspeksjon av myndighetene.
En mer sannsynlig årsak til opprettholdelsen av forbudet, er papir/tekstil/den kjemiske industriens økonomiske interesser; en konkurranse fra den lettdyrkede, lettforedlede hampen er lite velkommen. Gjennom hampedyrking vil bønder verden over kunne overta mange av disse industrienes oppgaver, og derigjennom finne seg en ekstra inntektskilde - det gjelder bønder i den 3. verden så vel som norske småbruk.

Tegning som viser noen av bruksområdene til cannabisplanten.

Mens hampedyrkingen aldri har opphørt i land som Russland, Ukraina, Ungarn, Spania, Italia og Frankrike, har dyrkingen nå blitt gjenopptatt i andre land som England, Tyskland, Finland, Danmark og Holland - med subsidier fra EU (faktisk er det hampedyrking som gir størst støtte pr. areal fra EU). I Canada har det vært dyrket hamp i mange år.

Garnbutikken House of Hemp i Storbritannia.

Industriell hamp kan redde skogene fra dagens rovdrift. Den vil kunne bli et levebrød for mennesker verden over, og opprette mye av ubalansen forårsaket av dagens forurensing. Det er derfor en lettelse å se at planten endelig er på vei mot legalisering i flere land. En økende miljøbevissthet hos folk bærer mye av grunnen til dette. Men mens en rekke europeiske land samt EU-kommisjonen foreslår at forbudet mot industriell hamp blir opphevet, forblir Norge sterkt påvirket av USAs holdninger. Og mens marihuanaens skadevirkninger har vært motstandernes hovedargument nr. 1, er det ganske ironisk å se at det nettopp er rusaspektet og de store forbrytersyndikatene som har blitt tatt vare på gjennom forbudet. De over 25.000 andre virkeområdene synes å ha gått i glemmeboken.

Damejakke i 55% hamp og 45% økobomull fra Stormberg.

Selv om dyrkingen fremdeles er forbudt i Norge, er det ikke forbudt å importere fra andre land. Det finnes enkelte utsalgssteder for hampeprodukter. De fleste kjenner sikkert til Body Shop sin kampanje, "Hemp is Hope", som møtte massiv motstand da den kom til Norge. Til tross for dette kan man altså fremdeles få kjøpt såpe, leppepomade, massasjeolje, fuktighetskrem m.m. i Body Shop sine butikker. På Witchy Bitchy Beauty Spot på Nikolaikirkeallmenningen kan man få hampemel, shampo, frø, kjærlighet på pinne m.m. Hippopotamus lager hampepapir. Ellers har vi i alle fall to butikker i Norge som er rene hampebutikker; Hemp House i Oslo og Missing Link i Stavanger. Disse selger også over internett, og har alt fra klær til snowboard og papirprodukter.

God handlelyst!

AV THERESE KRZYWINSKI,TIDL. LEDER BERGEN ØKOMATRING
__________________________________________________________________________________

Vær med å arbeide for at industriell hamp skal bli lov å dyrke i Norge! På Facebook finner du følgende grupper du kan støtte: Legaliser industriell hamp, som er et privat initiativ, og Foreningen for Norske Hampebønder (FNH) sin side HAMP www.hemp.no. Anbefaler dere forøvrig å gå til FNH sin hjemmeside for mer info om planten, dens bruksområder og den politiske utviklingen i Norge.

FNH på besøk i en hampeåker i Sverige. Bilde FNH/Kim Gebecke.

Litteratur for videre lesing:
Inn i hampen av Jan Bojer Vindheim, 2000.
Hamp av Sondre Båtstrand, 2003.

Hemp converse fra inhabitat.com

The Story of Stuff

2011-06-10T02:51:00.000-07:00

Ojojojojojojojojoj! Gikk det virkelig 6 måneder der? Bare sånn svissssj?

Vel. Hva skal vi si. Det var en lang og mørk vinter, det er iallefall helt sikkert. Og det var en veldig travel vår.

Men men, her er vi iallefall igjen, og velger å 'starte' med denne fantastiske 20-minutters filmen. Noen har kanskje sett den før, klikket seg inn på linken som har lagt i sidemenyen en stund. I så fall, se den gjerne igjen. Har du ikke sett den - gled deg. Denne burde vært pensum på alle skoler på (nesten) alle nivåer. Denne gir svar på alt, og motivasjon til alt. Det er rett og slett The Story of Stuff. Enjoy!

Gaveinnpakning - en av julens miljøbomber

2010-12-12T13:00:00.000-08:00

av Therese

Vet du hvorfor du får en rød søppelsekk i postkassen hver jul?
Den ene grunnen er mengden søppel som produseres i julen. Et vanlig søppelspann er ikke nok til å ta unna alt sammen. Men har du lest på sekken? "Skal fylles med gavepapir", står det. Kun gavepapir - av den enkle grunn at glanset gavepapir ikke kan gjenvinnes. Det inneholder store mengder miljøgiftige fargestoffer og leire, noe som igjen gjør det uegnet til brensel. Å kaste det i peisen skaper bare lokal forurensing, mye aske og liten varmeeffekt.
I Norge alene brukes - og kastes - rundt 60 millioner meter glanset papir hver jul. Det utgjør 2700 tonn med miljøskadelig avfall. Og det var bare papiret; i tillegg kommer esker, plast og gavebånd (som forøvrig stort sett er laget av plast det også).
Herlig?
Den gode nyheten er at det ikke bare er enkelt, billig men også ofte mye finere å bruke noe som er miljøvennlig. Mulighetene er mange, så det er ingen unnskyldning at man ikke er origamimester eller på andre måter spesielt kreativ.

Vi begynner med det mest opplagte - det enkleste og minst krevende: bruk om igjen gavepapir fra i fjor. Har du ikke spart på noe fra i fjor, så begynn i år! Pakk gavene opp uten å rive for mye i papiret, brett sammen og legg til side det du synes er fint og som ser bra nok ut til å kunne brukes igjen. En rift eller tapebit er intet hinder; her klistrer man til/fra lappen over. Du har likevel råd til å være kresen - det blir mer enn nok, tro meg. Ta også vare på papir fra andres gaver (om de ikke er like smarte som deg og samler selv). Som mange andre synes jeg det blir veldig travelt før jul, så dette er min foretrukne metode. Jeg har hauger med diverse innpakningspapir liggende til enhver tid.
Pakk inn i annet papir. Sider fra aviser, blader, atlas, noteark og bøker kan bli veldig fint med hyssing, bast- eller hampesnor eller garn i fine farger. Hvis du ikke er papirfetisjist som meg og har stabler med diverse papir tytende ut av skuffer og skap, kan man saktens gå på Fretex og finne gamle tegneserier, notehefter og annet brukbart for en femmer eller to.
Bruk gråpapir. Det er gjenvinnbart, og fås både i bokhandlere og matbutikker. Pynt etter eget ønske! En kvist granbar og litt rødt silkebånd blir kjempefint.
Kjøp resirkulert (og resirkulerbart) papir fra Hippo.
Bruk stoff! Du kan enten sy en superenkel pose med snor, eller bare pakke gaven inn i papiret som du ville gjort med papir. Det fine med stoff er at det definitivt kan brukes om igjen - kanskje den du gir gaven til syr litt? En stoffpose er iallefall ikke noe man kaster i søpla.
Til-og-fra lapper lager jeg som regel av papir jeg har liggende. Ofte klipper jeg ut biter av ungenes akvarellmalerier (de går på Steinerskolen, og kommer hjem med hauger av svære ark med abstrakte malerier i nydelige farger). Men også her kan man boltre seg i klipp-og-lim kreativitet, eller ganske enkelt skrive rett på innpakningen.

Her er noen bilder til inspirasjon:

Tips til pakker som sendes i posten: Ta vare på esker gjennom året - esker fra ting du har fått tilsendt i posten, ting du har kjøpt (sko, mobiltelefon, datautstyr m.m.). Pakk inn i gråpapir, avispapir el.l.

Og husk - ha det litt gøy med innpakningen :)

Alternative julegaver: snacks

2010-12-12T07:09:00.000-08:00

av Ellen

Små og store hender har jobbet i dag. Vi har bakt litt til oss selv, litt til gaver og så har vi gjort siste innspurt med julekort og merkelapper.

Til besteforeldre har vi laget fikenboller.
Ungene er ikke noe særlig begeistret for fiken, men de ferdige bollene måtte jeg gjemme i kjøleskapet til slutt...

Fikenboller

250 g myke tørkede fiken
100 g marsipanmasse
3 ss kakao
50 g smør

Smør og marsipan skjæres i biter. Finhakk fikenene.

Dryss kakaoen over og arbeid dette sammen.

Rull deigen i små boller og rull disse i kokos eller melis.
Oppbevares kjølig. Vips: ferdig!

I mens har små hender jobbet med lussikatter:

ca 20 stk

150 g smør
5 dl hel melk
50 g gjær
150 g sukker
1 g safran eller 1/2 ts gurkemeie
1/2 ts salt
2 ts kardemomme
ca 14 dl hvetemel

Smelt smøret. Tilsett melk.
Rør gjæren inn i den lunkne melkeblandingen.
Bland alt det tørre sammen og hell væsken over.

La deigen heve til dobbel størrelse.
Elt deigen godt og la små hender overta. Deigen er lett å jobbe med og ungene kan kose seg med å lage diverse fasonger og figurer :)

Etterhev i ca 15 min.
Pensles med egg og pyntes med rosiner.
Stek kakene midt i ovnen: 250 grader i 5 - 10 min.

Lykke til med julebaksten :)

Alternative julegaver: lest bok!

2010-11-25T09:38:00.000-08:00

Av Therese

Opp gjennom årene har jeg gitt mange kreative, såkalt 'alternative' julegaver. Noen mer vellykkede enn andre. Det vil for eksempel være en liten overdrivelse å påstå at jubelen stod i taket da jeg gav min bror et brukt eksemplar av Herman Hesses Siddharta, sammen med en hjemmefarget batikksinglet ('Skal jeg ha på meg denne mens jeg leser, liksom?'). Men det handlet nok likevel mest om ulike stiler og interesser. Jeg var 21, idealistisk og fattig. Slikt krever kreativitet.
Jeg vet heller ikke hva min mor syntes om sitt brukte eksemplar av Milan Kunderas Tilværelsens ulidelige lethed (jeg bodde i Danmark, må vite), for anledningen i nytt omslag designet av meg. Men jeg spurte heller ikke. Den gang syntes jeg hun var usannsynlig heldig som fikk et av mine 'kunstverk' (omslaget var marmorert med oljefarger, oh-la-la). Omslagene på dagens bøker er derimot rene kunstverk i seg selv.
Rent bortsett fra at jeg i dag ville gitt min mor en blodig krim istedenfor Kundera, ville jeg ikke gjort noe annerledes (jo - droppet omslaget, med mindre boken var virkelig stygg). Å gi vekk en brukt bok kan virke som en kjempebarriere å forsere, men når du først har gjort det, er det ingen grunn til å ikke fortsette.

(Passende bok? Beklager at jeg er så forutsigbar, men jeg kunne ikke dy meg)

Redd du skal virke gniten, sier du?
Løsning: skriv en liten lapp hvor du forklarer hvorfor (vil ikke bidra til avskoging av kloden/utslipp av syre og andre kjemikalier/ utrydding av regnskogen og dens urbefolkning blablabla - det er nok å ta av), og du skal se at en eventuell negativ reaksjon fort vendes til dårlig samvittighet over mottagerens eget bidrag til verdens søppelberg/avskoging etc etc. Ikke at dårlig samvittighet er det ønskede resultatet her, altså - men kanskje en større forståelse for miljøbelastningen vi alle bidrar til, og en større forståelse for dine valg.

Et annet tips som løfter gaven atskillige hakk, er følgende: Skriv en anmeldelse av boken. Ting du likte, ikke likte, hvorfor etc. Noe dere kanskje kan snakke om etter at mottageren også har lest boken. Putt anmeldelsen oppi en konvolutt, og lim konvolutten fast på innsiden av omslaget helt bakerst. Kult? Kult.
Og er du skikkelig lur, bretter du konvolutten selv av en side fra et blad, avis el.l. Ekte gjenbruk!

Jeg har en venninne som kjøper en del dvd'er. Selv gjør vi det nesten aldri, og vi trenger det ikke heller. Hver jul får vi nemlig en bunke filmer hun har kjøpt - og sett - med en liten anmeldelse klistret på omslaget. Jeg synes det er superkult, og i tillegg får vi trimmet lattermusklene - hun har en fiffig humoristisk sans. Hun kommer også med personlige anbefalinger som 'se den sammen med typen', 'dette er noe for fjortisen' etc.

Se, var ikke det en idé..? :)

I denne søte juletid: Noen ord om leker

2010-11-21T07:24:00.000-08:00

Av Therese

Vi har kommet til slutten av november, og nærmer oss uunngåelig Den Største Kjøpefesten noensinne. Barna er den store kjøpekraften, og leketøyindustrien gnir seg i hendene. Før du går bananas i lekebutikken kan det være lurt å reflektere litt over hva leker er og hva de gjør for barna våre.

Da vi fikk vårt første barn, gav folk oss babyleker. Leker å riste på,ta på, se på, kaste på, lukte på, smake og høre på. Mesteparten var laget av plast, og det var absolutt ingenting ved dem jeg likte; hverken formen, fargen, lukten, måten de var produsert på eller materialet de var laget av. Men likevel kjøpte vi ingen egne leker selv. Jeg hadde en klippefast 'ta hva du har' holdning til hele temaet. Og på tross av de fargerike plastlekene som lå strødd utover gulvet, var dette begge mine barns første, selvvalgte, ordentlige leker:

Sleiver, kopper og kar.
Jeg har fortsatt en klippefast 'ta hva du har' holdning til lek og leker - kanskje enda sterkere nå som jeg har fått observere to barn leke og vokse. Det er i møtet med sine omgivelser at barn tilegner seg kunnskap om livet, seg selv og andre. Ved å riste på, røre ved, kaste på, smake på, lukte på og se og høre på det som er i/utgjør deres nærmeste omgivelser og daglige liv. Og de gjør det, blant annet, gjennom lekende imitasjon.
Dette betyr ikke at mine barn kun har hatt panner og pappesker å leke med, eller at imitasjon av voksenlivet er alt barndommen handler om - overhodet ikke. Men det betyr at vi har gjort noen valg mht hvilke leker de har fått, og hvor mange.

Et eksempel fra en barneskole i nærheten:
Skolen hadde akkurat kjøpt inn nye fine sykler og andre uteleker. På samme tid holdt vaktmesteren på med å felle et tre i nærheten. I dagene fremover tilbrakte ungene hvert friminutt og SFO-tiden med å flytte på og leke med treet. I leken var treet og området rundt alt fra en båt til en hustomt som skulle ryddes. Syklene derimot, de sto urørte frem til treet ble helt fjernet.

De fleste foreldre synes at ungene deres har for mange leker. Rommet er overfylt, rotete, man finner ikke ting, ting blir ødelagt, det er en evig kamp for å holde det ryddig. Og hver bursdag bygger man videre på fjellet av leker.

{Utsnitt av et enda større berg av leker på et barnerom. Dette bildet ble tatt av en
amerikansk venninne midt i et oppryddingsprosjekt,
men er neppe noe uvanlig syn på et gjennomsnittlig norsk lekerom.}

Jeg skal innlede neste setning med 'forskning viser', selv om det er helt unødvendig. Enhver forelder som har observert et barn i et overfylt lekerom har fått med seg dette. Men la oss gjøre argumentet slagkraftig: Forskning viser at om barn omgis av for mange leker, slutter de å leke med dem. De blir rett og slett overveldet. Forskning viser også at ryddige lekerom får barn til å leke mer. Videre viser forskning også at leker som ikke er helt definerte, såkalte åpne leker, stimulerer barns fantasi og lekeevne, og derved også deres evne til problemløsing og læring. Et eksempel på en åpen leke vs en definert leke kan være en lekebil og en politilekebil. Politilekebilen er definert som en politibil, ikke en bil man kjører på fisketur med Bestefar i, og ikke en sykebil. En udefinert bil kan være en hvilken som helst bil. Et annet eksempel på åpen vs definert er en dukke og en frisørdukke. Frisørdukken skal man lage frisyrer på. Den udefinerte dukken kan være alt og alle.

På en annen skole bygde vaktmesteren en hytte/gapahuk til ungene. Det var full aktivitet rundt byggeplassen når hytten skulle opp. Ungene stimlet til og ville hjelpe med hammer og spiker. Noen ville ha avkappene fra plankene (som ble til små hytter for mus eller biller). Da byggeperioden var over og hytten sto der klar til bruk - ja, da ble det plutselig stille rundt hytten...

Unger trenger ikke fiks ferdig. Unger trenger prosess. De trenger åpne leker som stimulerer til egen tolkning, fantasi og problemløsing. De trenger å få lov til å arbeide, å delta i de voksnes arbeid på lik linje med dem og med ordentlige redskaper. Barn elsker å arbeide, de elsker å få delta, de trenger å møte utfordringer og å finne løsninger på dem. Det stimulerer barnas kognitive evner og vekst.

Hva er en god leke?
Hvis man kan svare 'ingenting' på spørsmålet 'hva kan den gjøre?', er det sannsynligvis en god leke. Nei, den kan ikke snurre rundt, bjeffe, lyse, blinke, tisse, tute etc etc etc. Men barnet kan gjøre noe med den.
Og husk; det er ikke barna som trenger eller ønsker seg alle disse tingene. Det er leketøyprodusentene som vil at vi skal tro at de trenger og ønsker seg dem.

Mangt og mye kunne vært sagt om leketøy, men hovedbudskapet i dette innlegget er: reduser mengden.
Her følger noen tips til hvordan man kan endre på en uheldig utvikling på lekerommet:

Vær spesifikk i ønskene deres overfor familie og venner slik at dere har en viss kontroll med hva som havner innenfor barnerommets vegger
Be dem om å gå sammen om en større kvalitetsgave til bursdag og jul istedenfor ørten småleker som roter, fyller og går i stykker
Rydd vekk halvparten av lekene. Etter en viss tid (3-6 mnd) bytter du ut lekene på rommet med de du hadde ryddet vekk.
Enda bedre; bytt leker med en vennefamilie!
Rydd opp, lag orden og system, og lag gjerne til et lite tablå av leker innimellom, som barnet oppdager når det våkner/kommer hjem fra barnehage/skole. Se hva som skjer!

{Blinkende plastleker er forlatt til fordel for en fest for en voksbiefigur.

Vinglass, sugerør og vannkanne.

På en hylle med hjul på.}

Gudvangen Vikingmarked - mer fra boden vår

2010-09-29T09:00:00.000-07:00

Mer godis fra boden vår :)

Gudvangen Vikingmarked - folket, stedet

2010-09-24T00:43:00.000-07:00

Fornøyd liten kunde i ny linkjole.

Runesmykkene beundres.

Oda og Heidrun rundt plantefargingsgrytene.

Gudjon Rudolf, vokalist i fantastiske Krauka som kommer til Gudvangen hvert år.

Saga - hulder in spe!

Guvangen Vikingmarked - arbeidet

2010-09-16T00:39:00.000-07:00

Av Therese

Nille Glæsels klær henger utenpå teltet hennes til fri beundring.

Nille er viden kjent for sine kunnskaper om vikingtekstil, og har akkurat

skrevet en bok om temaet. Boken inneholder også mønstre.

Under: folket i arbeid

Å vinne garn for mor er et ærlig arbeid.

Den ene av huldrene - plantefargeren vår i arbeid.

Noe av det jeg liker best ved vikingmarkeder, er arbeidet. Folk arbeider rundt deg til enhver tid. Jeg elsker gammelt håndtverk, og jeg faller for folk som kan faget sitt. Det er noe utrolig tilfredsstillende ved det å mestre en kunst, utføre den, se resultatet - men det er også en sterk opplevelse av å være i forbindelse med folkene som har levd før oss. Når jeg bruker hendene mine, ser jeg skygger av mine formødres hender som jobber, hender som beveger seg gjennom tiden; som vever, syr, strikker, skjærer, kutter, samler, tilbereder, kjærtegner, nålebinder, risser, vasker, bærer, steller, bygger, hviler. Som om vi vever en felles vev av skjebner, lykke og gråt, liv og død, på tvers av tid og rom.

Nyper - for den travle...

2010-09-08T09:20:00.000-07:00

av Ellen

Jeg står i min svigerfars hage og plukker nyper når nabogutten kommer forbi. "Er det makk i disse?" Joda det er makk i noen, svarer jeg. Men det er jo bare litt proteiner. Bra for musklene dine det veit du... Han ser litt skeptisk ut, men smaker allikevel.

Det er makk i noen av nypene, og frø... 600 gr ble til 400 gr etter rensing. Og så tar det tid. Mye plukk med nyper - men smaken er jo kjempegod! Jeg har laget purè i dag. Jeg har ikke tid til noe "finrensing" av nypene i år, bare å plukke vekk litt proteiner... ;)

Nypene skylles i kaldt vann. Jeg plukker vekk stilk og busk, knekker nypen i 2 og skraper vekk litt frø (og noen makk) med fingrene.
Så koker jeg opp nypene (ca 400gr) i 2 dl vann. Dette lar jeg koke på lav varme i 1 time med lokk. Pass på at det ikke blir for tørt i gryten. Hell evt på litt ekstra vann.

Ta kasserollen av platen og gni små porsjoner av nypene gjennom en sikt og over i ny kasserolle (bruk en treskje eller en slikkepott).

Kok opp den ferdige mose med sukker (ca 1 dl - smak!) og 1 ts presset sitronsaft (evt 1/4 ts sitronsyre).

Ferdig! Jeg elsker mat med dramatiske farger! Dette ser så deilig ut! Har du nyper i hagen vil jeg anbefale deg å bruke rosene til å pynte salaten med. Det er godt og ser slikkelig lekkert ut.

Pass på at glassene er rene. Hell kokende vann i glassene (og lokkene) for å få vekk bakterier og for å varme glassene. Fyll opp glassene med kokende nypemos og sett lokket på - nå er det hermetisert og varer leeeeenge.

Ca 500 gr halvrenskede nyper
3 - 4 dl vann
2 dl sukker (smak deg frem..)
1 ts presset sitronsaft

Har du tid å renske nypene skikkelig kan jeg anbefale deg å tørke noen i ovnen, så har du te utover vinteren.
Strø bitene utover stekeplaten med bakepapir under. Sett på laaaaaav varme og la nypene stå i ovnen i ca 6 - 10 timer (pass på - dette kommer ann på størrelsen på bitene). Oppbevares på glass.

Lykke til :)

Gudvangen Vikingmarked - boden vår

2010-09-06T02:14:00.000-07:00

Av Therese

Boden vår tidlig en morgen før åpning.

Huldremose - det er oss tre, det!

Trym og Heidrun gjør seg klar for dagen.

Hjemmelaget rabarbrasaft, hylleblomstsaft, syltetøy, bivokslys og urteteer.

Plantefarget garn, nålebinding, og noe så moderne som - postkort! Med egne bilder

fra markedene vi har vært på, så klart.

Runerissing og Wardruna.

Da har vi endelig fått somlet oss til å sortere bildene fra markedet - ingen lett jobb, det var hundrevis. Mesteparten av boden vår! Jeg er ikke flau over å si det heller, for den var fin i år.
Det er en grunn til at Gudvangen står på Unescos World Heritage List og er et av de mest besøkte turistmålene i Norge; det er rett og slett storslagent. Når det ikke er marked der, domineres stedet - for det er liiite - av en trafikkert vei og en bensinstasjon. Jepp, det er Gudvangen, i tillegg til ca 30 hus og en fantastisk natur. 7 timers sol på det meste midtsommers, det er prisen for stupbratte fjell rundt trang dal. Men når markedsteltene og gjerdene settes opp, merker man faktisk ingenting til de ellers så visuelt og auditivt støyende omgivelsene. Man ser bare fjelltoppene, fossene, tåken som siger langsomt ned fjellsidene, fjorden, den smale stripen med himmel over deg. Rundt deg ser du vikingkledde mennesker som gjør vikinghåndtverk; smeden med sin esse, kvinnenes nålebinding, brikkebåndsveving, pottemakere, historiefortellere, skreddere, etc etc. Magisk!

En gave - Boken (med stor B)

2010-09-05T01:08:00.000-07:00

av Ellen

min ugressplukkende nabo og venninne introduserte meg for en fantastisk bok for 1 år siden.

"Matsprell" av Inger-Lise Østmoe, Kari Bay Haugen og Anne Siri Brandrud. Siden da har jeg lett og lett etter denne skatten - men umulig å oppdrive.. Og så kom hun innom etter ferien, med hekletøy og en gave! Eller skal jeg si GAVEN :) Tusen takk Hege! Du er en super knupp!

Boken er skrevet på bakgrunn av et program på NRK P1 som het "Naturens verden". Ingrediensene i boka er ugress, trær bær, sopp og planter du finner over alt. Den handler om å benytte seg av det du har rundt deg, turglede og matglede. Jeg vet vi er mange bloggere som forsøker oss på en hjemmelaget og selvplukket husholdning - til dere vil jeg virkelig anbefale boka.

Vi hadde planene klare om å lage saft av geitrams i år. Men da jeg kom hjem fra Frankrike var de ferdig blomstret og jeg var nok en uke forseint ute... Men neste år! Sjekk den lekre fargen på den safta! Mmmmmmm :)

Fra bokomslaget:
"Dette er en sprelsk kokebok for alle matglade turgåere. Med utgangspunkt i de populære radioprogrammene til NRK P1 - Naturens Verden - har naturkokken og soppeksperten Inger-Lise Østmoe laget en bok med kjente vekster, trær, bær og sopp i våre nærområder, men med vekt på ukjente og overraskende smakskombinasjoner. Bjørkesorbet, kantarelldram, blomstersalat eller granskuddsirup, bare for å nevne noen. Temaene i boka dekker alle årstidene fra tidlig vår til sen høst med verdifulle tips om sylting, tørking og frysing for vintersesongen. Programlederen Kari Bay Haugen og matkultur-eksperten Anne Siri Brandrud bidrar selvsagt i boka med gode historier og egne oppskrifter."

Finner du boka: kjøp den!

En gave - The Marseille´ Soap

2010-08-28T04:42:00.000-07:00

av Ellen

Sommeren er over. Vi har vært vikinger i Gudvangen, på familietur til Nord Norge og så ble ferien avsluttet med noen deilige uker i vakre Provence.
Men dette innlegget handler ikke om ferie, men om en gave fra min gavmilde svigerinne: The Marseille´ Soap!

Såpen jeg har fått er en vaskeekte såpe kjøpt i Marseille. Den inneholder 100% vegetabilsk olje: oliven, Kopra (olje fra det tørkede kjøttet i kokosnøtten) og palme olje. Dette kjennes fort for såpen er myk og lar seg forme i hendene.

Denne uken har jeg forsøkt såpen på fjes og hender, klær og som tannkrem.
Såpen skal vist være god på gommene, men jeg tror ikke jeg kommer til å bruke den som tannkrem.. Det blir litt spesiell smak...

Såpen er mild på klærene og anbefales for allergikere og på barneklær. Jeg bruker jo vaskenøtter, men de er ikke så gode på alle typer flekker. Så jeg leste at man skulle gnikke tøyet inn i litt M såpe så jeg forsøkte meg fra en 1 dag gammel tomatsausflekk... Joda, jeg vet jeg SKULLE tatt før bildet - selvsagt... Men her er resultatet:

Stykket i midten har jeg gnikket litt og tomatsausen er vekk :) Glimrende!

Jeg sliter litt med tørr hud på hendene pga jobb og pussestøv fra hornene - men såpen var kjempegod på hendene og i fjeset. Jeg kjenner at det er oljer her, for hendene føles myke etter vask. Såpen er god i fjeset, og skal vist fungere godt på uren hund også, men det må jeg bruke litt lenger tid på å finne ut av.

Les mere om såpen på Avignon et Provence
bilder fra siden:

Huldremose drar i viking!

2010-07-12T09:46:00.000-07:00

Årets vikingmarked i Gudvangen er her, og jentene bak Jordnært og Huldremose har allerede innledet med Gudvangen Viking Rock festival som var i helgen. Endelig fikk vi sett Wardruna live! I morgen er den offisielle starten på markedet, og vi suser avgårde med tingene våre. Barneklær, beinsmykker, plantefarget garn, skjold, urter, trommer, nålebinding, runer, sko og kapper og masse mer. Kom, kom!

Rabarbrapai med smuldredeig

2010-06-28T13:45:00.000-07:00

Av Therese

Her kommer som lovet oppskrift på en kanongod rabarbrapai. Jeg er ikke noe særlig glad i å grisle med deiger, så denne 'bunnløse' paivarianten er perfekt for meg.

700-800 g skylt rabarbra
1 dl rårørsukker
3 ss hvetemel

Stilkene deles i to på langs og kuttes i biter. Ingrediensene over blandes godt, og legges i smurt ildfast form.

Smuldredeig

2 dl hvetemel
1 dl rårørsukker
1 ts kanel
125 g ekte smør
1 dl hakkede valnøtter

Bland alt det tørre, og smuldre inn smøret med fingrene. Fordel deigen over rabarbraen, og stek den på midterste rille i ovnen. Den bør stå ca. 40 minutter på 200 grader. La formen stå i ovnen til det bobler langs kantene, og paideigen er sprø og gyllen.

Paien ser ikke ut av mye, men er fantastisk god. Noen liker å spise varm rabarbrapai med is eller krem. Jeg foretrekker den naturell, og synes faktisk den er best kald.

Anbefales!

(bilde lånt fra nrk.no)

Siste sjanse for rabarbraslang!

2010-06-23T07:04:00.000-07:00

Av Therese

Med fare for å bli en matblogg; vi MÅ bare skrive om all den (gratis! usprøytede!) herligheten Moder Jord byr oss i disse dager og langt utover høsten. Man kan nesten ikke gå ut uten å høre 'plukk meg! skrell meg! spis meg!' fra busker og kratt. I dag er det altså rabarbra som står for tur, ettersom det nå heller mot slutten for rabarbrasesongen - så ut og gå på slang, husj av gårde!! Men selv om det i mange norske oppskrifter står at rabarbraen må høstes innen midtsommer, er det en sannhet med modifikasjoner. Rabarbraen er sur hele sesongen, og i verste fall må du skrelle den for å fjerne uønskede trevler. Siden dette er første gang jeg lager noe av rabarbra, har jeg konferert med mangt et nettsted samt en venninne som er selvlært rabarbraekspert. I korte trekk er det slik: - Om du høster rabarbraen tidlig, vokser den opp igjen og du kan sanke nok en gang. - Røsk blomstene opp, ellers bruker planten mer energi på blomsten enn å gi smak til frukten. - De unge (tynne) fruktene er bedre enn de tykke, men man kan bruke alt uansett. - Man kan bruke både grønne og røde frukter. - Det er ikke nødvendig å skrelle (og skrell endelig ikke om det er saft du skal lage, ettersom det er i skallet den fine rødfargen sitter).

Etter å ha rensket vår egen hage for rabarbra, rensket vi hagen til noen venner mens de var bortreist. Å stjele frukt og bær som står ubrukt og strutter 'plukk meg!', er lov. Jeg er sikker på at Politimester Bastian ville vært enig.

Det finnes flere oppskrifter på rabarbrasaft, noen mer kompliserte enn andre - her følger den jeg brukte på første omgang saft. Dette gir ca en liter (1 flaske), så gang opp oppskriften til ønsket mengde.

Ingredienser:
1 liter vann
1 vaniljestang
400 g rabarbra
220 g sukker
1 økositron

Fremgangsmåte:
Skyll og skjær endene av rabarbrastilkene, skjær i biter.
Ha i kasserolle (ikke aluminium) med snittet vaniljestang, skivet sitron (økologisk, siden du bruker hele sitronen) og sukker.
Kok opp, la koke 15 min eller til rabarbraen har 'klappet sammen'.
Sil av, hell umiddelbart over på kokte flasker og kork til. Flasker, korker og korkmaskin fås for en billig penge på Europris.
Evt kan du helle over på emballasje egnet for frysing og ha saft utover hele vinteren.

Denne saften var en suksess blant saftdrikkerne her i huset. Personlig er jeg ganske sær og liker kun hylleblomstsaft. Vi er så heldige at vi har en diger hyll i hagen. I fjor laget jeg liter på liter av denne fantastiske gudedrikken.
Når det gjelder rabarbra, foretrekker min gane rabarbra i paiform, og det blir neste oppskrift her på bloggen.
God Midtsommer!

Kjøttfri mandag - falafel

2010-06-21T05:44:00.000-07:00

Av Therese

Det begynner å bli noen år siden jeg var ute på by'n i helgene, men av de som fortsatt frekventerer byens utesteder er det forbløffende få som har smakt falafel. Nattens siste måltid pleier å være pølser, hamburger eller kebab. Jeg liker ingen av delene. I mine festglade år var jeg i tillegg veggis, så da stiftet jeg bekjentskap med den arabiske falafelen. Mye, mye bedre, dessuten billigere.
Man trenger selvsagt ikke danse disco og drikke øl for å spise falafel. Den smaker utmerket uten alkohol innabords - som er mer enn man kan si om pølsene.

Falafel er stekte, krydrede kuler laget av kikerter. Det er en populær fastfoodrett i Midtøsten - Egyptiske McDonalds har t.o.m. en McFalafel på menyen :)
Som regel serveres falafel i pitabrød med salat og en dressing, gjerne med tahini eller hummus smurt i bunn, men de kan selvfølgelig serveres på andre måter.

Falafel
500 g kokte kikerter (enten tørkede erter bløtlagt over natten og kokt 1-2 timer, eller 2 bokser ferdigkokte)
1 løk
4 hvitløksfedd
2 ts malt tørket koriander
2 ts malt spisskummen
2 håndfuller frisk, hakket bladpersille
2 egg
litt salt
olje til steking

(Vil du ha dem mer spicy, kan du tilsette 1/4 ts cayennepepper eller chilipulver. Er du mer glad i koriander enn jeg er, kan du bytte ut den ene håndfullen hakket persille med hakket frisk koriander)

Hakk løk og hvitløk, fres i olje til de er myke og blanke. Bland dette sammen med kikertene, kummen, koriander og evt cayenne/chili. Mos dette i en bolle eller food processor. Tilsett egg, persille og salt, kna godt sammen, form til 12 faste boller som du presser litt flate (lettere å steke om de er flate enn runde).
Stekes i olje ved middels varme ca 3 min på hver side/til de er gylne.

Men man må selvfølgelig ikke undervurdere hurtigmatens goder.... I multinasjonale matbutikker og i helsekost fås ferdige falafelmixer; tørket og pulverisert, blandes med vann, og stekes. Enkelt.
Enda enklere er det selvfølgelig å stikke innom den lokale kebabsjappen og kjøpe med seg en derfra. Og det er selvfølgelig dette man gjør på slutten av en fuktig bytur :)

Restesmoothie

2010-06-14T03:26:00.000-07:00

Av Therese

Ethvert hjem burde vært utstyrt med en juicepresse og en blender. Ikke bare er egenlaget juice og smoothie godt og sunt, det er også pengebesparende. Det er nemlig en genial måte å få ryddet opp i kjøleskapet på.

Slatten kål? Blaute gulrøtter og appelsiner? Halvvissen brokkoli? Mmmmmmmmmmm :)
Så lenge maten ikke er muggen er det intet i veien med den, det er kun våre kulturelt pregede preferanser mht konsistens og utseende som sender masse god mat i søppelet.

I dag hadde jeg f.eks. nettopp noen bløte gulrøtter og appelsiner og en brokkolikvast som hang kraftig med hodet. Gulrøttene og brokkolien juicet jeg og helte opp i blenderen sammen med saften fra 2 av appelsinene. Videre hadde jeg oppi 1 eple som hadde begynt å rynke seg (bruk gjerne steinene også, det er sunt), 1/4 mango som også krøllet seg fint i pelsen, 1 kiwi, 2 cm finhakket ingefær, 2 spsk frosne bær, 1/4 avocado, 2 spsk sunt kokosfett, 1 neve frisk spinat. Sikkert noe mer også som allerede er glemt - jeg bruker ikke oppskrifter på smoothiene mine, men tar det jeg har. Jeg spedde på med litt hjemmelaget mandelmelk, men vanligvis bruker jeg butikkjøpt rismelk hvis jeg har behov for mer væske.
Lite væske = tykkere konsistens. Dette skulle bli frokosten min, så jeg laget den tykk, helte over hjemmelaget kornblanding (oppskrift kommer senere) - og åt.
Smoothien blir søt av appelsin, gulrot, mango, eple og ris- el. mandelmelk. Ønskes den likevel søtere, kan det helles bittelitt agavenektar el. honning over.
NAM.

Bondens Marked Bergen

2010-06-12T08:39:00.000-07:00

av Ellen

Forrgje helg var det strålende sol og herlig vær i Bergen by, men da sto undertegnende å masserte slitne muskler på Voss. Ungene og jeg ble svært fornøyd da det ble annonsert ekstra marked i forbindelse med Torgdagen i Bergen. På tross av regn, vind og surt vær var det fullt av folk på markedet. Her er noen av bodene vi besøkte denne gangen.

Vi ble anbefalt Lavendelkjeks fra Nøring. Selvsagt må vi smake! Nydelige!( Kanskje jeg må

prøve meg på oppskriften selv?)

Skikkelig hjemmelaga smør fra Tyssen Smør

Mmmmmmmm, rykende ferske sveler gjør godt på en kald marknadsdag. Spesielt for en 2 åring som hadde et litt stygt fall. Berges Bigard fra Arna selger også delilig økologisk honning som jeg anbefaler. (Selv har jeg kjøpt honning fra en rivende god Berges selger på 9 år :)

Dagen avsluttes med økologisk is fra Isrosa. Alt i isen kommer fra egen gård - kjeksen

er laget fra bunnen og serveres varm - Nyyydelig!

Neste marknadsdag i Bergen er fredag 25 juni!

Ønsker du å finne ut når det er Bondens Marknad i din by? Trykk her!

Lokale varer - Gardsbutikken på Stend

2010-06-09T13:11:00.000-07:00

av Ellen

bilder av Therese

Det er mange gode grunner til å handle lokale varer. Økologiske alternativer, mindre transport, mindre sentralisering av produksjonen, å hindre nedlegginga av det norske landbruket, å benytte både gode beiteområder og gode jordbruksområder og ikke minst fersk mat!

Jeg er oppvokst på et lite gårdsbruk. Jeg har satt poteter og tatt de opp igjen, sprunget etter kvigene i skogen og stått i siloen på sommeren. Et lite gårdsbruk med melkeproduksjon, hvor kyrene har navn og er ute hele sommeren. Da jeg var liten var det vanlig med slike småbruk. Stedet jeg kommer fra hadde mange slike... Nå er det desverre ikke mange småbruk igjen der, og slik er trenden i hele landet.

Men jeg liker tanken på min fars gård når jeg bruker melkeprodukter. Jeg liker å tenke at alle kyr har det sånn...

Vi ferierer mye innenlands og ser det er utrolig mange dyktige og kreative bønder rundt om dette lange landet. De spesialiserer seg på lokale produkter og smaker. Det er en flott måte å holde liv i bygder, gårdsbruk og norsk matkultur. Undredal Stølsysteri har fantastiske oster, Urnes Gard har blant annet en nydelig bringebærsaft som de har begynt å selge på vår lokale Coop butikk (Go Coop!!), jeg har kjøpt grillpølser på Verpelstad Gard og ferske, økologiske grønnsaker kjøper jeg på Gardsbutikken på Stend.

De fleste byer arrangerer Bondens Marked. Her kan du ta deg turen og boltre deg i lokale produkter og smaker. Selv skal jeg ta turen til Bryggen i Bergen førstkommende lørdag. Bor du i Bodø, Drammen, Kristiansand eller Trondheim er det bare å ta turen på lørdag.

Alle bildene er tatt på Gardsbutikken på Stend.

I gardsbutikken finn du
- økologiske varer
- eigenproduserte varer frå Stend
- lokalproduserte varer frå andre gardsbruk og småbedrifter

- varer elles knytta til jord og planter

Åpningstider i butikken:
man-fre 10 - 19

lør 10 - 15
i mai og juni, frem til 3. juli.

Gjesteblogger ::: Marthe fra Tussebloggen :::

2010-06-02T10:48:00.000-07:00

Marthe beskriver seg selv som hobbygartner, og lever 'det grønne liv' med familien sin - tre små gutter, mann, hund, kanin og fire høns. Drømmen er å være sjølberget på eget småbruk, men enn så lenge blir det dyrket grønnsaker, urter, bær m.m. i kjøkkenhagen. I tillegg driver Marthe med strikking, spinning og brodering. I dette innlegget tar hun opp tanker mange av oss kan kjenne oss igjen i.

Urealistisk hippie?

Er det det jeg er? Tror jeg at jeg kan redde verden ved å dyrke min egen mat og lage mine egne klær? Kommer den globale oppvarmingen til å stoppe fordi jeg setter en lapp på buksebeinet til guttungen i stedet for å kjøpe en ny? Kommer burhøns til å bli forbudt bare fordi vi har kjøpt egne høner? Slutter folk å sulte i hjel fordi jeg kjøper en fairtrade sjokkis i stedet for Freia melkesjokolade?
Vel, kanskje ikke. Jeg kan ikke redde verden alene. Og kanskje har det ikke noe å si om alle skulle gå over til å leve sånn vi gjør heller. Kanskje verden er fucked uansett.
MEN, jeg liker faktisk å leve sånn. Det gir meg en indre tilfredsstillelse. Jeg får kontakt med alle prossessene i hvordan maten min og klærne mine blir produsert. Å stikke hendene i jorda og dyrke min egen mat, ja det gir meg faktisk jordkontakt på flere enn ett plan.
I den moderne verden er det så lett å føle seg liten. Liten i forhold alle de store selskapene som styrer alt. Liten i forhold til fly og biler og romskip og ting jeg ikke skjønner meg på. Sjølberging gir meg på en måte en viss kontroll over mitt eget liv. Jeg kan skape noe selv! Jeg trenger ikke alle de store selskapene som prøver å selge meg ting. For jeg klarer selv.
Javel, så kanskje det er barnslig. Kanskje det er trassig. Kanskje det egentlig bare er tenåringsopprøret som ikke har gitt slipp. Men jeg har prøvd 8-16 jobb. Jeg har tjent og brukt masse penger. Og det gav meg egentlig ingenting. Javel,så er det en utrolig deilig følelse å ha kjøpt en ny og fin kjole på H&M. Men følelsen er så sinnsykt kortvarig. Det er ikke ekte lykke. Snarere tvert imot. Jeg var absolutt ikke lykkelig den gangen jeg tjente masse penger, for jeg strebet hele tiden etter mer. Og til slutt så brukte jeg mer penger enn det jeg tjente, og det i seg selv er ganske sykt siden jeg tjente ganske mye.
Jeg streber fremdeles etter mer, men på en annen måte. Jeg vil bli mye mer sjølberget. Jeg kunne godt tenke meg et småbruk, for å kunne oppnå det. Men samtidig har jeg så mye jeg kan oppnå her jeg er. Alle kan ikke ha en geit, men alle kan lage sin egen ost. Alle kan ikke dyrke korn, men alle kan bake sitt eget brød. Fritt sitert etter noe jeg leste i Home Farmer Magazine.
Så kanskje jeg er en urealistisk hippie. Men jeg er en forholdsvis lykkelig hippie. Og det holder for meg. For øyeblikket.

..........................................................

Marthe kan du lese mer om og av i Tussebloggen.

Kjøttfri mandag - vegetarpai

2010-05-31T08:00:00.000-07:00

av Ellen

Middag ute i det fri! Vegetarpai med baguetter og hummus.

Paideigen:

3 dl hvetemel
100 g margarin
3 ss vann

Del margarin i små biter og hell melet over. Bruk food processor eller hendene til å smuldre dette sammen. Ha oppi vann og jobb dette raskt sammen. Pakk deigen inn i plast og legg i kjøleskapet i ca 30 min.

Fyll:

1 stor squash
4-5 vårløk eller 1 purreløk
hvitløk (etter smak)
soltørkede tomater
sopp (ca 2 ferske)
3 egg
3 dl melk
salt og pepper (etter smak)
evt en god bunt fersk basillikum
2-3 dl revet ost

Kjevl eller trykk ut deigen. Kle bunn og kanter på paiformen (min er 26 cm i diameter). Prikk med en gaffel i bunnen. Forsteik bunnen i ca 10 min ved 225 grader på nederste rille.
Vask og skjær grønnsakene og fordel ned i paien. Jeg hadde noen aspargestopper i kjøleskapet som jeg la oppå - vegetarpai kan lages av det du har liggende i kjøleskapet. Smak deg frem!
Visp egg og melk lett sammen. Så tilsetter du hvitløk og krydder etter smak. Hell dette over grønnsakene.
Så strør du på osten - vips ferdig!
Stek paien ved 200 grader i ca 30 min.

Som bildet viser hadde jeg bare skivet ost i huset. Det går greit, men paien blir ikke like fin..

I tillegg serverte jeg baguetter stekt i olivenolje med geitost og hummus. Ja, jeg serverte denne retten på lørdag, he he. Som mandagsrett er det kanskje bedre med en salat... Men her er Ingrid Espelid Hovigs herlige hummus:

1 boks kikerter (400 g)
2 hvitløksbåter (jeg bruker litt ekstra...)
2 ss sennepsfrø
1/2 dl olivenolje
2 ss presset sitronsaft
2 ts salt
1 - 2 krm kajennepepper
2 - 3 ss vann

Sil kikertene. Kjør dem jevne i en foodprocessor/stavmikser sammen med sennepsfrø og hvitløk. Tilsett olje, sitron, salt og pepper. Spe med litt vann om den blir for fast.
God til brød og knasende grønnsaker!

God appetitt!

Oppskrifthefte

2010-05-28T09:51:00.000-07:00

av Ellen

Therese hadde et innlegg om sitt hjemmelagde herbarium. Hun er en dame som tryller fantastiske ting av alt fra avispapir til pizzaekser - og jeg lar meg ofte inspirere av prosjektene hennes.
Denne gangen dro min 5 åring og jeg hjem og laget noe vi mente var ganske lurt. En mappe for å ha bildene hennes i. Ungene tegner og skriver - og jeg sliter fælt med å kaste noe av dette... Mye ark i skuffer og skap etterhvert.... ;)

Vi brukte samme oppskriften, men laget en som var litt større.

Litt etter ble det fine oppskrifthefter til oss selv (jeg drukner i ark som flyter - hauger med ark og lapper..). Vi ble igrunnen så fornøyd med denne at vi laget fine hefter i bursdaggave til Odas tanter - hvor vi la oppi kopier av våre yndlingsretter. Herbariumoppskriften er kjempelur og kan brukes til hva som helst. Så får vi orden på arkene :)

En oppskrift - mange muligheter :)

Kjøttfri mandag: gulrotsuppe

2010-05-24T09:55:00.000-07:00

Skrevet av Therese

Retten i dag er en deilig, kremet gulrotsuppe. Jeg serverte den med ristet brød og den gjorde stor suksess her i huset. Oppskriften fant jeg på vg.no, endret den litt, og er som følger:

1/2 kilo gulrøtter
1 stor potet
1 middels stor løk
1-2 ss olje
1 ts kjørvel
1 liter grønnsakbuljong
saft fra en appelsin
salt og pepper
2 vårløk
evt 2 fedd hvitløk og 1 spsk revet ingefær

Skjær gulrøttene og poteten i terninger. Skrell og grovhakk løken.
Varm olje i en stor kjele eller gryte. I originaloppskriften stod det olivenolje, men jeg valgte heller å bruke Cocosa pure coconut oil uten smak (fås i helsekost) fordi det er sunnere. Olivenolje har ikke godt av å bli varmet opp. Alternativt kan man bruke ekstra jomfru kokos olje med smaken intakt - jeg kan tenke meg at et snev av kokos ville kledd denne suppen bra. Denne kokosoljen er i tillegg kjempesunn. Fås i helsekost (Cocosa) eller hos Tidsporten (Dr. Gorg).
Ha gulrøtter, potet og løk sammen med kjørvel i den varme oljen.
Rør om i fem minutter. Blandingen skal ikke brunes.
Lag buljongen for seg selv og hell den varm over løk, poteter og gulrøtter.
Sett ned varmen til middels og la det småkoke i ca 30 minutter/til det er mørt.
La suppen kjøle seg litt. Ha den i en mikser eller foodprocessor og kjør den til de faste delene er moset opp og suppen er jevn.
Varm opp i kjelen igjen og tilsett appelsinsaften.

Jeg hadde ikke kjørvel i huset, men suppen ble kjempegod likevel. Jeg tok i en skje med revet ingefær og to fedd hvitløk isteden. Jeg hadde også en rest med blomkål som måtte brukes, så jeg slang den også oppi sammen med gulrøttene.

Suppen er både salt og søt og nettopp derfor supergod. Ønsker du den sterk, er det bare til fyre på med mer ingefær, pepper, chili eller cayenne.

God appetitt!

Reduce, Reuse, Recycle, Repurpose....

2010-05-22T16:05:00.000-07:00

Skrevet av Therese

...de fire r'ene i miljøvernerens mantra. Man kunne lagt til et femte: Repair.

Hvor mange av oss kan stoppe en strømpe? Limer hanken på en knust kopp? Lapper hullete bukseknær? Fikser dynetrekk som er raknet i sømmen?

....Ikke?

Det er jo så mye enklere å kjøpe nytt...

Men som regel tenker vi ikke den tanken engang. Vi kaster på automatikk. Det er det vi er opplært til. Å reparere blir nesten sett på som smålig, gjerrig, fattigslig.

Temmelig sprøtt, når man tenker over det.

Men saken er at vi tenker ikke over det. De fleste av oss stopper ved 'økonomi', og konkluderer med at vi fint har råd til å kjøpe nytt. For mange ting er jo blitt så utrolig billig. Men prøv dette tankeeksperimentet:

Hvem laget det?

Hvor ble det laget?

Hva er det laget av?

Hvor ender det når du ikke vil ha det lenger?

Tja...

Og så er det den andre biten. Den energimessige, eller hva jeg skal kalle det. Hele 'vibben' rundt det å ta vare på noe du har, istedenfor å kaste det. Det er noe jeg føler veldig sterkt, men ikke kan forklare. For ikke å snakke om gleden over å ikke bidra til konsumkulturen - det føles som et tilfredsstillende 'jeg vant!' hver gang.

Så bli med meg på en liten fotovandring i reparasjonens enkle kunst. Fra et vatteppe som til de grader var 'klar for bosset', til et vatteppe så godt som nytt. Mye bedre, faktisk, fordi det inneholder masse minner fra et 17 års langt bekjentskap, fra jeg traff det i København hos en venninne (som hadde eid det enda lengre).

Lekkert, ikke sant? Begge kortendene var slik. Så fillete at jeg var engstelig hver gang jeg la det i vaskemaskinen. Så fillete at jeg passet på å brette det strategisk sammen når det var gjester i huset.

Operasjon Redd Vatteppet Fra København bestod i å ta et lite brukt dynetrekk, klippe 20 cm av bredden og sy det sammen igjen, putte vatteppet inni, sy igjen, og håndquilte noen rader for å holde trekket på plass.
Så var det igjen klart for kos.

Kunsten å være avhengig

2010-05-20T13:42:00.000-07:00

Skrevet av Therese

Den 7. juni 2005 feiret Norge 100 års uavhengighet fra Sverige.
Under folkefesten for uavhengighet - vår tids hellige ku, sammen med individualisme - signerte representanter for 52 organisasjoner en avhengighetserklæring, som de overleverte statsministeren.
Utgangspunktet for erklæringen var spørsmål som: Hvordan påvirker dagens sterke fokus på individualisme våre ulike fellesskap - med familien, skolen, venner, kolleger? Hvordan påvirker det måten vi ser på samfunnet? Hvordan påvirker det vår globale bevissthet?
Den konkluderer med det faktum at vi er mer avhengig av hverandre enn noensinne - både som nasjon og som individer.

De syv punktene i erklæringen er:

Vi er avhengige av moder jord
Alle har vi behov for en levende jord. Vår sårbare klode er avhengig av at hver enkelt tenker gjennom måten vi handler på, slik at jorden holdes fruktbar og i balanse.

Vi er avhengige av fellesskapet
Alle har vi behov for å være en del av helheten, og høre til i et mangfoldig samfunn bygget på solidaritet og fellesskap. Den enkeltes trygghet avhenger av at det finnes et fellesskap der mange tar ansvar, og der det er tillit og gjensidighet.

Vi er avhengige av trygghet
Alle har vi behov for en havn. Et trygt og godt hjem, mat på bordet og hjelp når vi blir syke gir oss gode rammer om tilværelsen.

Vi er avhengige av anerkjennelse
Alle har vi den samme verdi. Vi har behov for å bli møtt med respekt som de vi er, både med våre gode og mindre gode sider. Vi har behov for å gi og få gjennom meningsfylte oppgaver som utfordrer og utvikler oss med de intellektuelle, kunstneriske, etiske og åndelige evner som ligger i alle mennesker.

Vi er avhengige av beskyttelse
Alle har vi behov for et vern mot overgrep. Det finnes regler som beskytter menneskers verdighet i fred og i krig. Vi er alle avhengige av at disse reglene følges.

Vi er avhengige av ytring
Alle har vi behov for å ytre oss. Gjennom utfoldelse, lek og ytringer kan vi beholde nysgjerrigheten, undringen og utvikle vår forståelse og evne til toleranse. Natur, kultur, gudstro og livssyn er med på å åpne våre sanser og sette våre liv i en større sammenheng..

Vi er avhengige av tid
Alle har vi behov for stillhet, ro og ettertanke for å kunne hvile og ta de beste valgene for oss selv og samfunnet. For å kunne vise hverandre hjerterom og medmenneskelighet trenger vi tid.

--------------------------------------------------------
Vi velger alle våre områder vi ønsker å legge mer sjel i enn andre, prosjekter og handlinger som uttrykker grønne verdier og ønsker - eller kanskje de velger oss. For noen er det organisasjonsvirksomhet, underskriftskampanjer eller demonstrasjonstog. For andre er det nære ting som å dyrke hagen, strikke og sy, kreativt gjenbruk og hjemmelaget mat. Her på Jordnært har vi valgt å fokusere på det hverdagslige og hjemlige, fordi det er det vi gjør og omgir oss med hver dag. Hjemmet kan være en miljøbombe eller en grønn oase. Men det handler ikke bare om å være miljøvennlig og bærekraftig. Vi ønsker også å leve enklere liv, og mener at vi derigjennom lever mer i kontakt med omgivelsene våre og, i ytterste konsekvens, med livet selv. Og livet, ja, det er i følge John Lennon det som skjer mens du er travelt opptatt med å legge andre planer...

Vi ønsker å fokusere på 'kunsten å være avhengig'; å tilstrebe et liv hvor vi ikke bare anerkjenner, men praktiserer - etter evne - den avhengigheten som eksisterer mellom oss, jorden, hverandre og omgivelsene. Og omgivelsene, det er alt fra stolene vi sitter på til maten vi spiser, vaskemidlene vi bruker, kremene vi smører oss med, lekene barna våre leker med og gavene vi gir. Det er forbruket vårt, det er det avtrykket vi etterlater oss. Men det er også behovet for tid, stillhet, samvær, fellesskap, kreativitet, spiritualitet, og ikke minst det å finne anker i et stadig hastigere samfunn. Det er ønsket om å forbinde seg mer aktivt til disse omgivelsene - til livets vev. Og i vår erfaring kan hjemmet og det hjemlige være et sted vi kontakter denne veven gjennom våre daglige handlinger.

(Hvis du vil, kan du lese mer om Avhengighetserklæringen og prosjektet 07-06-05)

Saft av bjørkeblader

2010-05-16T05:59:00.000-07:00

Skrevet av Ellen

Skal du tørke blader til bjørkete/krydder eller koke deg saft er tiden inne. Bladene bør plukkes mens de er unge, lyse og klebrie.
Selv har jeg tørket ca 300 gram blader i ovn de siste dagene, og nå lukter det utrolig godt i huset.
Bladene spres utover en stekeplate (med bakepapir), sett ovnen på 35 grader og ha en liten åpning i døren.
Bladene er ferdig tørket mellom 4 - 7 timer etter. Det kommer litt ann på hvor mye blader du har på platen.

Bjørkesaft:

500 gram ferske bjørkeblader
1 kg sukker
1 pose sitronsyre (25 gr)
1,2 l vann

Legg bladene i en kasserolle. (Ja, jeg vet - det er myyye blader her. Men det blir halvert straks du heller oppi vannet :) )
Kok opp vannet (1,2 l).
Hell sukker og sitronsyre over bladene, og hell over det kokte vannet. Rør godt rundt.
La dette stå kaldt og under lokk i 3 - 4 dager.

Saften holder i kjøleskap i noen uker. Et godt tips er å bruke flasker som kan korkes. Evt vaske og koke en plastflaske og legge saft i fryseboksen. Da får du et friskt og deilig glass c-vitamin som smaker av vår i vinter også.

Lykke til!

Utadvendt...

2010-05-15T15:09:00.000-07:00

Skrevet av Ellen

Tid for hage!

Et lite tips jeg fikk av en venninne var å plante i doruller. Den løser seg opp i jorda, men gjør det lettere å plante ut små spirer. Jeg klipper den i 3 deler, fyller med jord og planter. Enkelt og billig.

Her er nytt fra hagen.

Deilige vår!!!

Hjemmelaget herbarium

2010-05-13T11:13:00.000-07:00

Skrevet av Therese

Strikkekofferten fikk meg til å tenke på herbariumet jeg laget til min datter for noen år siden - også denne med Cicely Mary Barker motiv. Dette er så enkelt å lage at det nesten ikke trengs forklaring, men her kommer en kjapp en for sikkerhets skyld. Dette er en super gave til en liten venn eller venninne nå som sommeren nærmer seg (kalender sier iallefall så!).

Du trenger:

To skikkelig kraftige pappbiter, ca 5 mm tykke, i A4 størrelse
Pyntepapir/bilder el.l.
Limstift
Stanley/papir kniv
Silkebånd
Kontaktpapir

Start med å skjære pappen til i to A4 stykker. Du kan selvfølgelig lage en annen størrelse, bare husk på at det skal være plass til blomster av ulik størrelse inni herbariet.

Du skal lage to identiske pappstykker.

Lag fire kutt i hver pappbit (se på bildet). Her skal silkebåndet trekkes igjennom. Det er silkebåndet som holder hele herbariet sammen.

Dekorer etter eget ønske. Jeg valgte å lime fint papir på utsiden av pappen, brette det rundt kanten, og lime litt tykt papir på innsiden av pappen - akkurat stort nok til å dekke innbrettingen av ytterpapiret. Bruke limstiften til dette.

Gjenta med det andre pappstykket, og dekk deretter begge stykkene med kontaktpapir. Pass på å få pene folder/bretter. Begge sidene av pappen skal dekkes - kontaktpapiret beskytter herbariet mot fukt.

Bruk fingertuppene til å finne de fire kuttene du laget i pappen. Du vil sannsynligvis kjenne dem lett gjennom pyntepapiret og kontaktpapiret pga 'sårkanten' som kom når du kuttet. Skjær kuttene opp på nytt gjennom papirlagene. Grunnen til at jeg gjør dette i to operasjoner er for å få kuttene så pene som mulig, med minst mulig sårkant.

Bruk knivspissen til å presse silkebåndet gjennom kuttene. Vev båndet inn og ut som vist på bildet. De to pappbitene henger nå sammen via båndet. Hvis du ser nøye på foto nr to, ser du silkebåndet som utgjør ryggen i herbariet. Båndet skal ikke limes eller på annen måte festes til pappen, ettersom den må kunne utvide seg med innholdet i herbariet - så pass på å klippe lange nok silkebånd!

Plassér 10-20 tykke, hvite ark mellom permene. Bruk gjerne akvarellpapir, eller annet papir med litt grov tekstur. Lukk herbariet, knyt båndene - du er ferdig. Resten er opp til den heldige mottageren!

Her er noen bilder av prototypen jeg laget i sin tid.

Da jeg gikk på barneskolen lærte jeg at vi skulle dekke hele siden med kontaktpapir etter at blomstene var presset. Dette er feil; fest heller litt hist og her med små biter gjennomsiktig tape eller biter med kontaktpapir. Ellers blir blomsten fort brun.

I min neste post skal jeg vise hvordan man lager en enkel blomsterpresse til å ha med ut på tur.

Strikkekoffert

2010-05-07T17:58:00.000-07:00

Skrevet av Therese

- KLIKK på bildene for å se dem større! -

Dette er et glimrende gavetips til en kreativ liten spire. Jeg så en lignende koffert på en fransk nettside en gang, og tenkte med meg selv at denne måtte man da kunne lage like fint selv istedenfor å få den tilsendt fra Frankrike, maskinprodusert og rådyr. Den ble finere, om jeg skal si det selv, og det var kjempegøy å lage den, så gøy at jeg først laget en til min datter, deretter denne her til venninnens 8-årsdag.

Jeg kjøpte en pappkoffert på Panduro og dekorerte den med noe decoupagepapir jeg hadde, før jeg laget oppbevaringslokket og fylte det hele med kreative godsaker:

To stykker lin til å brodere på (jenta hadde allerede fått en liten broderiramme av oss), et ullpenal fylt med brodérgarn, og to nøster ullgarn. I lokket (som består av et pappstykke limt fast til innsiden av koffertlokket) laget jeg plass til saks, målebånd, to strikkepinner og en heklenål. Jeg sydde også en lite nålebok til oppbevaring av sy-, stoppe- og broderinåler.

Du trenger:

En pappkoffert
Decoupage papir eller annen dekor (glansbilder, tegninger, bilder, postkort, utklipp etc etc) med mindre du ønsker å ha den 'naturelle' - du eller barnet ditt kan jo f.eks. tegne rett på kofferten, male den el.l.
Limpistol - billig, kjapp og supereffektiv
Buksestrikk, ca 1/2 cm bred
Stanleykniv/papirkniv
Ting å putte i kofferten - strikkeutstyr, hekleutstyr eller annet håndarbeidskos
Et stykke papp til innerlokket - se hva du har i papirbosset ditt. Det bør være tynt, men holdbart nok til å bære vekten av redskapene som skal festes på det og den tykke limpistollimen som brukes til å feste pappen med til selve koffertlokket. Pappen fra en litt kraftig pizzaeske bør gjøre susen.

Start med å dekorere kofferten. Jeg brukte som nevnt decoupagepapir og decoupage lakk, fordi jeg hadde det liggende i stæsjet mitt, men her er det jo bare fantasien som setter grenser.

Deretter kommer selve arbeidet: innerlokket. Klipp pappen ut så den passer inni koffertlokket. Den enkleste måten å gjøre dette på er å legge kofferten med lokket ned oppå pappen, tegne rundt, og så klippe litt innenfor kanten.

Jeg pyntet dette innerlokket med en alv fra decoupagepapiret jeg hadde ('fairy flowers' av Cicely Mary Barker) - en alv som syr knapper av reinfann på en skjorte. Ganske fornøyd med den, ja!

Arranger redskapene du vil ha i lokket på en slik måte at de passer inn uten å kollidere med hverandre. På den måten får du en oversikt før du begynner å skjære. Markér med en blyant hvor du ønsker at strikkene skal festes. Husk at strikkene heller bør være stramme enn løse, så ikke redskapene faller ut.

Lag kutt til strikkene med en Stanley/papirkniv og press strikket igjennom. Den siden du skjærer fra blir den peneste, så sørg for at dette blir framsiden. Bildet over viser 'saksestrikket' mitt; det strikket saksen kommer til å henge i. Bildet under viser baksiden:

Gjør det samme med resten av redskapene. Bildet under viser 'strikkepinnestrikket' fra forsiden...

...og fra baksiden:

Snu pappskiven så baksiden kommer opp, og lim fast den en siden av strikket med limpistol.

Plassér redskapet inni strikket, stram til, og lim den andre siden fast. Klipp vekk overflødig strikk.

Jeg limte ikke fast strikkstykkene mellom strikkepinnene, ettersom strikket er stramt nok til å holde pinnene på plass.

Fjern eventuelle redskaper fra pappskiven og lim den fast til innsiden av koffertlokket med limpistol.

Sett redskapene tilbake på plass, fyll kofferten med håndarbeidsgodsaker, ta et skritt tilbake og beundre arbeidet ditt!

Ser du den bittelille kurven med den bittelille trådsnellen og saksen?
Nemlig :)
..............................................................................................................................................

Alt trenger ikke være nytt:
Til denne bursdagsgaven har jeg altså gått ut og kjøpt meg en ferdiglaget koffert fra Panduro. Jeg har også kjøpt en ny saks, et nytt målebånd, broderigarn og to nøster økologisk ullgarn. Men penalet var ett av flere jeg kjøpte på tilbud en gang, og har hatt liggende i den obligatoriske 'gaveskuffen' (alltid noe på lur til en plutselig bursdagsinvitasjon - de har det med å dukke opp av intet i siste øyeblikk). Linstykkene klippet jeg fra stofflagrene mine. Decoupagepapiret og -lakken har jeg hatt liggende i årevis. Nålene, strikkepinnene og heklenålen tok jeg fra mine egne lagre - jeg har masse arvet håndarbeidsstæsj.
Det er ingenting som tilsier at nytt alltid er best, eller at ting pakket i masse plastemballasje (som f.eks. fem nye synåler) gjør en lykkeligere enn ting uten plastemballasje (som f.eks. fem brukte synåler i en hjemmelaget nålebok). En god regel før man kjøper noe, både til seg selv og andre, er å spørre seg selv: "Trenger jeg...?" "Hvordan kan jeg unngå...?" "Hva kan jeg bruke av det jeg allerede har?"
På den måten sparer du både lommeboken og miljøet :)

Kjøttfri mandag = 360 000 biler

2010-02-17T00:53:00.000-08:00

Skrevet av Ellen

Det var første da vi fikk unger at vi ble mere bevisst på hva vi dyttet i oss her i huset. Før det var det litt mer "kjappt og greit" (som betyr det samme som forrgje uke - vaner - vaner - vaner...). Da eldste jenta ble stor nok til å spise måtte jeg forsøke å introdusere mest mulig smaker, farger og konsistenser.

Jenta er nå 8 og spiser det meste - bortsett fra sopp ("jeg HATER sopp"), helt greit. Man skal ikke like absolutt alt. Vi forsøker oss frem, og det meste er kjempegodt! Vegetarianer blir jeg nok ikke med det første, jeg er alt for glad i kjøtt til det - dessuten trives jeg best i gråsonene - litt av alt! Men å kutte ned mengdene eller kutte kjøttet en dag i uka kan ha gode resultater både for kropp og miljø.

Fra sidene til Fremtiden i våre hender:
Leder Rajendra Pachauri i FNs klimapanel har beregnet at en person som går over til å spise en vegetarrett i uka, reduserer sine CO2-utslipp med 170 kilo i året. Hvis alle nordmenn gjør dette, tilsvarer det utslippene til 360.000 biler.

Det finnes mye gode bøker med vegetar retter som kan brukes som tilbehør og som egene retter. Selv kjøpte jeg "Den store vegetar kokeboken" (2004), og har laget mye godt fra den. Men det er et flott utvalg av bøker å ta av, du kan finne noen på matoppskrift.no, eller du kan ta en kikk på anbefalingene til Norsk Vegetar forening.

Spar miljøet og server en vegetar rett i morgen :)

Karri ris
2 dl. naturris
4 dl. vann
salt
2-3 ss. olje
1 ss. karri
1 finhakket løk
1/2 dl. cashewnøtter
1 eple
1 paprika
3 tomater

Kok opp risen med litt salt i. Kokes mellom 30-60min (alt etter hvilken naturristype du bruker).

Når risen er klar varmer du opp oljen i en gryte. Tilsett karri, løk og nøtter. Surr i noen min. Ha i eplebiter, strimlet paprika og tomatbåter, bland inn risen. Når alt er godt blandet og har fått kose seg i noen minutter er det klart til servering.

Støtte til tøybleier?

2010-01-30T05:01:00.000-08:00

Skrevet av Ellen

Hvorfor velge tøybleier?
Engangsbleier til 180.000 bleiebarn i Norge gir årlig rundt 60.000 tonn avfall. Det britiske miljøvendepartementet har sammenlignet miljøbelastningene ved papir- og tøybleier. Testen viser at Tøybleier kommer bedre ut enn engangsbleier. Det er faktisk 40% mindre klimagassutslipp ved tøybleiebruk enn ved engangsbleier. Testen er basert på at et barn bruker 3796 bleier på 2,5 år (i snitt fire bleier for dagen).

bildet er hentet fra Nøstebarn

Fra bir.no:
Bra for barnet:
Forbrukerrådet opplyser at bleier til babyer kan være tilsatt krem, parfyme eller fargestoffer, og at de også kan også inneholde butylhydroxytoluen (BHT). Forbrukerrådet sier videre at dette er funnet i så små mengder at de ikke blir sett på som noen direkte helserisiko, men på den annen side er barnehuden konstant utsatt for stoffet. Forbrukerrådet råder bleiekjøpere til å se etter bleier med det nordiske miljømerket Svanen.

Bra for økonomien:
I en undersøkelse Forbrukerrådet har gjennomført, anslås årlig kostnad for bruk av engangsbleie til mellom 2.000-5.000 kroner per barn per år. Anslaget er basert på et forbruk av fire bleier per døgn, og prisen varierer avhengig av butikk og landsdel. Dersom en regner en bleieperiode på tre år, så vil bruk av engangsbleier koste mellom 6.000-15.000 kroner per barn.

Men viste du at flere kommuner har støtteordninger for tøybleier?

Liste over hvilke kommuner som gir støtte finner du her.

bildet er hentet fra Nøstebarn

Men husk: Skal tøybleiene være et miljøvennlig alternativ er det viktig å være bevist på hvordan man behandler bleiene: vaskemaskinen bør være full når den slås på, tempraturen bør være max 60 grader og bleiene bør lufttørkes.

Vaskenøtter

2010-01-27T09:46:00.000-08:00

Skrevet av Ellen

I sommer ble jeg introdusert for noe jeg trodde var "for godt til å være sant": vaskenøtter. Min venninne solgte slike på Vikingmarknaden i Gudvangen - og jeg tok med en pose hjem for å teste ut. Vi er en hektisk småbarnsfamilie med en på 7 år og en på 2 år, så jeg tenkte at jeg kunne iallefall bruke de på mine egene klær...

De er nå testet ut på det meste - og jeg er imponert! Klærne blir rene og lukter rent (ikke syntetisk). Jeg bruker nøttene på alt fra ytterklær til sengetøy. De værste 2 års flekkene er nesten umulig å få vekk med noe som helst, så jeg innrømmer at jeg jukser litt innimellom, og "ulla mi har det faktisk best med milo".
Jeg var litt bekymret for slitasje på klærne, men der kommer vi til eddiken igjen. En liten dråpe eddik gjorde tøyet mykere. Ønsker jeg litt lukt i tøyet drypper jeg noen dråper eterisk olje på "nøtteposen" før jeg hiver klærne til vask. Rent, naturlig, billig og miljøvennlig!

Fra Vaskenøtter.no :
Vaskenøtter (Sapindus Mukorossi) vokser i India og Nepal. Skallet til disse nøttene inneholder stoffet saponin, som virker som såpe når det kommer i kontakt med varmt vann. I og med at vaskenøttene ikke inneholder kjemikalier, er de spesielt godt egnet til vask av klær som kommer i kontakt med huden.

Å vaske klær med vaskenøtter er enkelt: 4-6 halve skall (6-8 gram) legges oppi vaskesekken. Det er kun skallene som inneholder saponin, derfor er nøttene allerede knekt og kjernen tatt ut. Legg vaskesekken sammen med vasken i vaskemaskinen, og vask normalt. Vaskenøttene er virksomme ved 30 til 90 grader. Er vannet kaldere, frigjøres ikke saponinen. Skyllemiddel trengs egentlig ikke, men en skvett eddik kan gjøre vasken enda mykere. Etter vask tas nøttene ut av vaskesekken og komposteres. Dersom du vasker på 30-60 grader, kan nøttene brukes to ganger.

Vil du vite mer om vaskenøtter? Trykk her!

Noe så enkelt som...eddik?

2010-01-27T08:45:00.000-08:00

Skrevet av Ellen

Kast alle sprayflasker ut av vinduet - vi har haugevis av dem: til kjøkkenbenken, flisene på badegulvet, badekaret, dusjen, glassplaten på stuebordet, parkettgulvet, vinduene, toalettet osv osv...

Vi sparer miljø, vi sparer masse penger og oppskriften er enkel:

1 sprayflaske
1 del eddik
3 deler vann
(evt saften av 1/2 presset sitron)

Dette er en standard blanding som du kan bruke til alle flater i huset. Det blir rent og dreper bakterier. Vinduer, bord, benker, speil, fliser osv osv. Skulle det være flekkete og veldig skittent i badekar, dusj eller rundt vasken - strø litt natron på kluten og gni lett. Flekkene forsvinner lekende lett.

Jo, det lukter eddik. Men eddiken lukter bare når den er våt, så straks den er tørket lukter det bare...rent.

Selv syntes jeg det var godt å bli kvitt blandingen av 10 forskjellige syntetiske lukter, men innimellom er det godt å presse litt sitron i blandingen. Da blir det en svak citrus duft i kjøkkenet.

Press resten av sitronen og hell i vannet du serverer til middagen, men spar noen dråper til ryddingen etterpå.

Når kjøkkenvasken er ren og vasket (med eddikvann) heller du sitrondråpene på kjøkkenkluten og gnikker litt på vasken. Da skinner den som en sol + at kjøkkenkluten lukter godt og er bakteriefri.

Her er noen gode tips fra Greenpeace

Avløp

Avløp kan holdes åpne, rene og luktfrie uten bruk av etsende avløpsrens. Bare man følger to grunnleggende regler: Hell aldri flytende fettstoff i avløpet og bruk alltid avløpsrist.

Bruk denne forebyggende metoden en gang i uken: Bland 1 kopp (250 ml) natron og 1 kopp (250 ml) salt. Hell ¼ kopp (60 ml) av denne blandingen i avløpet etterfulgt av en kanne kokende vann. Skyll deretter med kaldt vann. Gjør du dette en gang i uken vil avløpet alltid være åpen og luktfri.
Hvis avløpet er tett, hell ¼ kopp (60 ml) natron i avløpet etterfulgt av ½ kopp (125 ml) eddik. Vent til det har sluttet å frese og skyll med kokende vann. Som en siste utvei kan du bruke en slamsuger som du kan få tak i hos de fleste jernvarehandlere, men være oppmerksom på at det kan skade rørene.
Ikke skyll hår som blir liggende igjen, eller som har blitt fanget av avløpsristen, ned i avløpet.

Badekar og fliser

Det fleste typer fliserens som er på markedet gjør mer skade enn godt fordi de inneholder klor som irriterer øyne, nese og hud. Klor er en av de farligste kjemikaliene som havner i kloakksystemet.

Til rengjøring av baderommet brukes stiv børste og enten natron eller det milde rengjøringsmidlet sammen med natron. Skyll med varmt vann.
Til områder med hardt vann brukes eddik eller sitronjuice for å løse opp mineralavleiringer. På vanskelige områder kan man bruke en gjennomvåt klut som man lar ligge på området i noen timer før man skrubber.
For å fjerne skimmelsopp og mugg, skrubb flisene og tørk over med en klut med eddik. Skrubb en gang til til slutt.

Restegarnsleke!

2009-12-31T06:14:00.000-08:00

Skrevet av Therese

Dette er en leke jeg første gang så i min sønns Steinerbarnehage. Barn elsker tau i alle slags varianter. Mine har etterhvert bundet sammen alt og alle i huset.
Dette er rett og slett et lekebånd strikket av restegarn. Bredde og lengde er helt opp til deg selv. På dette båndet er det lagt opp 10 masker, og det er 3 meter langt.

Tiss grønt! Eller - hvor langt er du villig til å gå?

2009-12-30T11:08:00.000-08:00

Skrevet av Therese

Hvor grønt er du villig til å leve? Er du villig til å erstatte ditt megaforurensende toalettpapir med vaskbare kluter? Bare til tiss, eller til bæsj også?

Jeg leste for første gang om stoffkluter på en amerikansk blogg, og fikk umiddelbart sans for ideen. Det hørtes bare ikke rett ut for oss. Av ulike grunner ønsker jeg ikke å bruke stoffkluter til å tørke bæsj med (selv om det i prinsippet er det samme som å bruke stoffbleier til babyer). Og papirmengden som går med til å tørke tiss med her i huset, mente jeg var minimal. Men ideen fenget, og ville ikke forsvinne sånn uten videre. Etter ca 14 dager hadde jeg hatt nok tid til å observere papirvanene våre - og det var ikke helt som jeg hadde trodd... I tillegg brukte vi skrekkelig mye papir på kjøkkenet.
Kjøkkenpapiret får bli neste utfordring, foreløbig nøyer jeg meg med å revolusjonere toalettvanene våre!

Litt leiting gjennom stoffrestelageret, og jeg fant et gammelt flanellaken. Vask, stryk, klipp, sikksakk. Kunne ikke vært enklere.

34 søte, små, lilla kluter!

Klutene bør være minst 20 x 20 cm. Vi oppbevarer våre i en plastboks på badet, og legger de brukte i et lite metallspann med lokk som står rett ved siden av doen. Hvis du er redd for lukt, kan du drysse litt natron nederst i spannet - men jeg har glemt det mange nok ganger til å oppdage at lukt ikke er noe problem. Hos oss er det kun mor og datter som bruker klutene, og altså kun til tiss. Datteren min er 7 år, og kjempestolt over at hun ikke bruker mer papir enn nødvendig! Nå har vi brukt tissekluter i et halvt års tid, og er godt omvendt :)

Resirkulert barnetrøye

2009-12-30T09:06:00.000-08:00

Skrevet av Therese

Har du en genser du har gått lei? Noe du har fått hos noen, som ikke passer helt? Eller bare funnet noe fint på Fretex?
Med littegrann syerfaring kan du lett transformere en voksentrøye om til en barnetrøye.

Trinn 1 - demonter armene.
Trinn 2 - klipp til ønsket størrelse og fasong. Her har jeg klippet vekk litt av skuldrene opp mot halsen, og flyttet ermeåpningene lenger ned. Trinn 3 - sy sammen skuldrene, sy ermene på igjen og pynt med ønsket bånd. Trinn 4 - prøv på. Voila - ett stk barn med resirkulert trøye!

Resirkulert notatbok

2009-12-30T08:04:00.000-08:00

Skrevet av Therese

Selv om vi har 'reklame nei takk' på postkassen vår, sorterer vi likevel mengder med papir. Det kan være gamle regninger som er betalt pr nettbank, konvolutter, emballasje, brev, gamle bursdagsinvitasjoner, mislykket/overflødig printing etc etc. Veldig mye av det som går til resirkulering er hvitt, ubrukt papir - brev med tekst kun på en side, store konvolutter etc. La oss innrømme det: De fleste av oss er ganske sløve når det gjelder å utnytte ting til fulle før det skrotes; både papir, klær og det meste annet.
Hos oss går mye av dette papiret til tegnepapir til barna. En del klippes opp i passende biter, legges i en liten boks på kjøkkedisken, og brukes til handlelapper. Men ønsker man en mer solid, og finere, notatblokk, er følgende forslag like enkelt som det er genialt.

Du trenger:
Papir'søppel'
Noen klesklyper
Vanlig, hvit PVA-lim
Litt bakepapir

Under denne hyllen på kjøkkenet samler jeg alt flatt papir oppi, under (og etterhvert rundt...) en stor papirkonvolutt.
Når den er sånn passe feit, tømmer jeg den og finner det mest anvendelige papiret. Det behøver ikke være blankt på begge sider, tvert imot. Ikke bare utnytter du papiret til siste stump, men det kan faktisk bli ganske vakkert og collageaktig med et frimerke her og litt håndskrift der... Fordel papirene etter størrelse, klipp dem til så de er like store (bruk evt en papirkutter til dette om du har). Legg dem så alle de blanke sidene ligger samme vei. Tykkelsen på notatblokken velger du selv. Samle dem mellom det du ønsker skal være framside og bakside. Dette bør være i litt tykkere papir, evt et postkort eller foto du har liggende. Fest omslaget rundt papirbunken med to klesklyper.
Klem papirbunken sammen mellom to bøker eller treplater, og pensle på et tynt lag med alminnelig vannløselig PVA lim (den hvite 'skolelimen', vet du). Fest på flere klyper.
Legg det hele fra deg og la tørke noen minutter mens du setter på tevann. Fjern så alle klypene (bortsett fra de to på enden) og gjenta limeprosedyren. Sett klypene på igjen og la tørke mens du trekker teen din. Nå har du en halvferdig notatbok, som kun mangler rygg. Dette skjærer du til av et stykke papir (trenger ikke være like tykt som omslaget) og bretter til rundt kanten av boken.
Pensle ryggen med lim og klem fast.
Legg notatboken mellom noe bakepapir (dette for at limen ikke skal trenge igjennom og feste boken til underlaget), plasser en god bunke bøker eller noe annet tungt på toppen, og la det tørke mens du drikker teen din.
Etter en stund (en halvtime, kanskje?) kan du fiske frem den forbløffende, nydelige, miljøvennlige nye huske/handle/el.l.-notatboken din.

Og så kan du gjenta prosedyren og gi bort i gave. Og kanskje eksperimentere mer med omslaget a la collage, så de blir rene kunstverk - made by you!

Reklame? Nei takk!

2009-08-19T08:12:00.000-07:00

Skrevet av Ellen

Er du lei av at postkassen fylles med reklame?
Bestill klistremerker til postkassen her.

Klimatesten!

2009-08-19T07:33:00.000-07:00

Skrevet av Ellen

Hvor grønn er du?
Test dine miljøvaner her.

Velkommen til bloggen vår!

2009-08-17T15:06:00.000-07:00

Denne bloggen ble startet i ren frustrasjon over manglende informasjon på norsk. Vi var (er!) store tilhengere av gode engelskspråklige blogger som tar for seg miljøvennlighet i praksis på en litt mer direkte og personlig måte enn hjemmesidene til de ulike miljøvernforeningene gjør det. Språkproblemene vanskeliggjorde derimot jakten på en grønnere hverdag. Vi leste f.eks. om kjemikaliefrie alternativer til rengjøring og hud- og hårpleie, men skjønte fint lite av ingrediensene til de nye vidundermiksene som vi bare skulle 'finne i skapet'. Det er mulig vi er litt treige, men savnet var stort etter en side på norsk, hvor man slapp å slå opp eller google hvert tredje ord. Jeg skal ikke avsløre hvor lang tid det tok meg å finne ut av at baking soda er det samme som natron...

Navnet på bloggen var en utfordring. På vår søken i cyberspace kom vi ofte over ordsammensetningen 'simple, green, frugal'. Simple living er blitt et begrep, men det er jo - vel, engelsk. Enkel livsstil gir liksom ikke de helt samme assosiasjonene. Grønn er grei - den kan vi alle henge med på. Frugal er et glimrende ord som direkte oversatt betyr nøysomhet, men ærlig talt - nøysomhet? Det gir assosiasjoner til smålighet, pietisme og gamle fruentimmere med egne bøker for husholdningsregnskap*. Likevel er det jo nettopp disse tingene vi ønsker å skrive om her; en enkel, grønn og nøysom livsstil. Vi fant ut at disse tre begrepene fint kunne brukes, men da sammen med en mer lettvint tittel. Valget falt på Jordnært.

Jordnært har, som vi ser det, to betydninger;

1) det betyr det motsatte av høytsvevende, luftig, livsfjern - m.a.o. realistisk.
2) det betyr nær jorden.

Begge deler er mål vi ønsker å ha i vår hverdag; i hjemmet og måten vi ivaretar og bebor det på.

Vi håper dere etterhvert finner nyttige og inspirerende innlegg på bloggen - og at dere vil være litt jordnære sammen med oss!

*bare for å ha det sagt; husholdningsregnskap er et glimrende (og essensielt) redskap i en frugal hverdag!